Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marx’ forord til annen utgave (1873)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORORD TIL ANNEN UTGAVE
Socialøkonomien er i Tyskland like til idag vedblitt å være en
fremmed videnskap. Gustav von Gilich har allerede i «Geschicht-
liche Darstellung des Handels, der Gewerbe usw.», særlig i de i
1830 utgitte første to bind av dette verk, i det vesentlige gjort
rede for de historiske omstendigheter som hos oss hemmet utvik-
lingen av den kapitaliske produksjonsmåte og derved også opbyg-
ningen av det moderne borgerlige samfund. Den levende jordbunn
for socialøkonomien manglet. Den blev importert som en ferdig
vare fra England og Frankrike, de tyske professorer i socialøko-
nomi vedblev å være lærlinger. Det teoretiske uttrykk for en
fremmed virkelighet forvandlet sig hos dem til en dogmesamling
som de fortolket i overensstemmelse med den småborgerlige verden
som omgav dem, altså feilaktig. Følelsen av videnskapelig evne-
løshet som ikke helt kunde undertrykkes, og den slette samvittig-
het over å måtte agere skolemestre på et område som i virkelig-
heten var dem fremmed, søkte de å skjule under en prangende
litteraturhistorisk lærdom eller ved å blande inn andre emner, lånt
fra de såkalte kameralvidenskaper, et miskmask av kunnskapsbrok-
ker hvis skjærsild enhver kandidat til det tyske byråkrati er nødt
til å gjennemgå.
Fra 1848 har den kapitalistiske produksjon i Tyskland gjen-
nemgått en rask utvikling, og er allerede nu oppe i en blomstrende
konjunktur. Men våre socialøkonomers skjebne forblev like ugun-
stig. Så lenge de fordomsfritt kunde drive sin videnskap, var de
moderne økonomiske forhold ennu ikke til stede i Tyskland. Så
snart slike forhold inntrådte, skjedde det under slike vilkår, at et
fordomsfritt studium ikke lenger lot sig forene med en borgerlig
samfundsopfatning. Forsåvidt den er borgerlig, d. v. s. opfatter
det kapitalistiske system, ikke som et historisk forbigående utvik-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
