Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 1. Varen som bruksverdi, varen som verdi (verdisubstans, verdistørrelse)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FØRSTE KAPITEL
VAREN
1. VAREN SOM BRUKSVERDI, VAREN SOM VERDI
(VERDISUBSTANS, VERDISTØRRELSE.)
I de samfund hvor den kapitalistiske produksjonsmåte hersker,
viser rigdommen sig som en «uhyre ophopning av varer»), den
enkelte vare som denne rigdoms elementærform. Vår undersøkelse
begynner derfor med en analyse av varen.
Varen er først og fremst en ytre gjenstand, en ting, som ved
sine egenskaper tilfredsstiller et eller annet behov. Arten av disse
behov, om de skriver sig fra maven eller fra fantasien, har intet
med saken å gjøre.” Det dreier sig i denne forbindelse heller ikke
om hvordan varene tilfredsstiller de menneskelige behov, om det
skjer umiddelbart som livsfornødenheter, det vil si som forbruks-
gjenstander, eller indirekte som produksjonsmidler.
Hver nyttig ting, som jern, papir o.s.v. må betraktes under en
dobbelt synsvinkel, efter kvalitet og kvantitet. Hver slik ting er
en helhet, bestående av flere egenskaper og kan derfor være nyttig
på forskjellige måter. Opdagelsene av de forskjellige sider ved tin-
gen og derigjennem de forskjellige måter hvorpå den kan brukes,
er resultater av den historiske utvikling. Det samme er tilfelle
1 Karl Marx: «Zur Kritik der politischen Oekonomie», Berlin 1850, s. 4.
2 «Begjær forutsetter behov, det er sinnets appetitt, og like naturlig
som sult for legemet.... de fleste ting henter sin verdi fra at de til-
fredsstiller sinnets behov.» (Nicolas Barbon: «A Discourse on Coining
the new Money lighter, in Answer to Mr. Lockes Considerations etc.»
London 1696 s. 2—3.)
3 «Tingene har en iboende kraft («Virtue» — som av Barbon be-
nyttes som betegnelse for bruksverdi) som alle steder er den samme, gan-
ske som magnetjernstenens egenskap å tiltrekke jern overalt er den sam-
me.» (Barbon: «A Discourse etc.» s. 16.) Magnetens egenskap å til-
trekke jern, blev først nyttig efterat man ved dens hjelp hadde opdaget
den magnetiske polaritet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
