Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 1. Varen som bruksverdi, varen som verdi (verdisubstans, verdistørrelse)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28 Varen
med innførelsen av samfundsmessige måleenheter for nyttige tings
kvantitet. Forskjelligheten i de måleenheter som anvendes, skyl-
des dels den naturlige forskjell mellem de gjenstander som skal
måles, dels sedvane.
Det er tingenes nytte som gjør dem til bruksverdier.. Men
denne nytte svever ikke løst i luften. Den er betinget av varens
materielle egenskaper og kan ikke løsrives fra dem. Selve varens
materielle substans, som jern, hvete, diamant o.s.v. er derfor bruks-
verdi. Denne dens karakter avhenger ikke av om det koster men-
neskene meget eller lite arbeide å tilegne sig dens bruksegenskaper.
Når talen er om bruksverdier, forutsettes alltid at mengden er an-
gitt som et dusin ur, en meter tøi, en tonn jern o.s.v. Varens
bruksverdi leverer materiale for en særskilt videnskap: varekunn-
skap.” Bruksverdien virkeliggjør sig bare i bruk eller i forbruk.
Bruksverdien danner rigdommens stofflige innhold, hvilken sam-
fundsmessig form denne rigdom enn har. I den samfundsform
som vi betrakter, er bruksverdiene samtidig de stofflige bærere
av bytteverdien.
Bytteverdien viser sig umiddelbart som det mengdeforhold
hvori bruksverdier av en art byttes med bruksverdier av en annen
art,3 et forhold som stadig veksler med tid og sted. Bytteverdien
synes derfor å være noget tilfeldig og rent relativt, bytteverdi som
en selvstendig egenskap ved den enkelte vare derfor en selvmot-
sigelse.* La oss se nærmere på saken.
En bestemt vare, f. eks. en tønne hvete, lar sig bytte med
x skosverte eller med y silke eller med 7 gull o.s.v., kort sagt med
andre varer i de forskjelligste forhold. Hvete har altså mangfol-
1 «Den naturlige verdi (worth) av enhver ting består i dens evne til
å tilfredsstille menneskenes behov eller tjene deres bekvemmelighet.»
(John Locke: «Some Considerations on the Consequences of the Lowering
of Interest» 1691 i «Works» utg. London 1777 B. II s. 28.) I det 17de
århundrede finner vi ennu ofte hos engelske skribenter «Worth» for
bruksverdi og «Value» for bytteverdi, ganske i overensstemmelse med
ånden i et sprog som foretrekker å bruke et germansk ord i umiddelbar,
et romansk i avledet betydning.
2 TI det borgerlige samfund hersker den fictio juris, at hvert menne-
ske som varekjøper er i besiddelse av en encyklopedisk varekunnskap.
8 «Verdien består i bytteforholdet mellem en ting og en annen, mel-
lem en bestemt mengde av ett produkt og et annet.» (Le Trosne: «De
VIntérét Social». Physiocrates, éd. Daire. Paris 1846 s. 889.)
4 «Intet kan ha en iboende (intrinsic) verdi.» (N. Barbon: «A Dis-
course etc.» s. 16) eller som Butler sier: «The value of a thing, is just
as much as it will bring.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
