Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 3. Verdiformen eller bytteverdien - A. Enkel, speciell eller tilfeldig verdiform - 2. Den relative verdiform - b. Den relative verdiforms kvantitative bestemmelse - 3. Ekvivalentformen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 47
(
i samme retning, men i ulike grad, eller i motsatt retning O.S.V.
Innflydelsen på en vares relative verdi av alle tenkelige kombina-
sjoner av denne art, fremgår helt enkelt ved anvendelsen av til-
felle I, II og III.
De virkelige forandringer i verdistørrelsene avspeiler sig hver-
ken utvetydig eller uttømmende i de relative uttrykk eller i stør-
relsen av de relative verdier. En vares relative verdi kan veksle
selv om dens verdi forblir konstant. Dens relative verdi kan forbli
konstant, uaktet dens verdi veksler, og endelig behøver samtidige
svingninger i verdistørrelsen og i denne verdistørrelses relative ut-
* trykk på ingen måte å dekke hinannen.!
3. EKVIVALENTFORMEN.
Vi har sett: Idet en vare Å (lintøiet) uttrykker sin verdi i
bruksverdien av en forskjelligartet vare B (frakken), påtvinges
denne en eiendommelig verdiform, ekvivalentens. Lintøivaren
fremstiller sin egen verdi derved at den gjelder som lik med frak-
ken, uten at denne antar en fra sin materielle form forskjellig
verdiform. Lintøiet uttrykker altså i virkeligheten sin egen verdi
derved at frakken umiddelbart lar sig bytte med det. En vares
ekvivalentform er følgelig den form hvori den lar sig umiddelbart
bytte med en annen vare.
Når en vareart, som frakker, tjener en annen vareart, som lin-
1 Denne inkongruens mellem verdistørrelsen og dens relative uttrykk
er blitt utnyttet av vulgærøkonomien med vanlig skarpsindighet, f. eks.:
«Medgi først at A faller, mens B hvormed den byttes, stiger, skjønt ikke
mindre arbeide blir anvendt på produksjonen av Å enn tidligere, og det
almindelige verdiprincipp faller til jorden.... Når det medgis at ver-
dien av B faller relativt til A, fordi verdien av Å stiger relativt til B, er
grunnen revet bort under føtterne på Ricardos store sats, at en vares verdi
alltid er bestemt av den mengde arbeide som er nedlagt i den. For når
en forandring i A’s kostende ikke bare forandrer dens egen verdi i forhold
til B, som den byttes med, men også B’s verdi relativt til A, uaktet ingen
forandring har funnet sted i den arbeidsmengde som er nødvendig for å
produsere B, da faller ikke bare den læresetning til jorden, som forsikrer
at en vares verdi reguleres av der mengde arbeide som er anvendi, men
cgså den læresetning at en vares produksjonsomkostninger regulerer dens
verdi.» (J. Broadhurst: «Political Economy», London 1842, s. 11, 14.)
Hr. Broadhurst kunde likeså godt ha sagt: «Se engang på tallforhol-
dene 10/20, 10/50, 10/100 o.s.v. Tallet 10 forblir uforandret, og dog avtar
stadig dets relative størrelse, dets størrelse i forhold til nevnerne 20, 50,
100 o.s.v. Altså faller det store principp til jorden at størrelsen av et
helt tall, som f. eks. 10 «reguleres» gjennem antallet av de enere som
det inneholder.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
