Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 3. Verdiformen eller bytteverdien - A. Enkel, speciell eller tilfeldig verdiform - 3. Ekvivalentformen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48 Varen
tøi, som ekvivalent, og frakker derved får den karakteristiske egen-
skap at de befinner sig i umiddelbar byttbar form med lintøi, så
er dermed på ingen måte det forhold gitt, hvori frakker og lintøi
er byttbare med hinannen. Dette forhold avhenger av frakkens
verdistørrelse, da lintøiets verdistørrelse er gitt. Enten frakken
uttrykkes som ekvivalent og lintøiet som relativ verdi, eller om-
vendt, lintøiet som ekvivalent og frakken som relativ verdi, er dens
verdistørrelse i begge tilfelle bestemt av den arbeidstid som er
nødvendig for dens produksjon, og er altså uavhengig av verdi-
formen. Men så snart varearten frakk inntar ekvivalentens plass
i verdiuttrykket, får dens verdistørrelse intet uttrykk som verdi-
størrelse. Den optrer i verdiligningen bare som en bestemt vare-
mengde.
F. eks.: 40 meter lintøi er «verdt» — hvad? To frakker. Da
varearten frakk her spiller ekvivalentens rolle, og bruksverdien
frakk gjelder som verdigjenstand i forholdet til lintøiet, er en be-
stemt mengde frakker tilstrekkelig for å uttrykke en bestemt verdi-
mengde lintøi. To frakker kan derfor uttrykke verdistørrelsen av
40 meter lintøi, men de kan aldri uttrykke sin egen verdistør-
relse, frakkenes verdistørrelse. Den overfladiske opfatning av den
kjensgjerning, at ekvivalenten i verdiligningen alltid bare har
form av en mengde av en ting, en bruksverdi, har forledet Bailey,
som mange av hans forgjengere og efterfølgere, til i verdiuttryk-
ket bare å se et kvantitativt forhold. En vares ekvivalentform
inneholder tvertimot ingen kvantitativ verdibestemmelse.
Den første eiendommelighet som ved betraktning av ekvivalent-
formen vekker opmerksomhet er denne: Bruksverdi blir uttrykk
for sin motsetning, verdi.
Varens naturalform blir verdiform. Men dette skjer vel å
merke for den ene vare B, (frakk eller hvete eller jern) bare i
verdiforholdet mellem den og en hvilkensomhelst annen vare Å
(lintøi etc.), og bare innenfor dette forhold. Da ingen vare kan
forholde sig som ekvivalent til sig selv, og altså heller ikke bruke
sin egen naturalform som uttrykk for sin egen verdi, må den la
en annen vare tjene som ekvivalent, eller gjøre en annen vares
naturalform til sin egen verdiform.
La. oss for å gjøre dette klarere ta som eksempel et mål som
anvendes på et varelegeme som varelegeme, d. v. s. som bruks-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
