Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 4. Varens fetisjkarakter og dens hemmelighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 73
Men hvor langt en del av økonomene lar sig bedra av den fetisj-
dyrkelse som kleber sig ved vareverdenen eller de samfundsmes-
sige arbeidsbestemmelsers objektive skinn, viser blandt annet det
trettende og absurde kiv om den rolle som naturen spiller i dan-
nelsen av bytteverdiene. Da bytteverdi er en bestemt samfunds-
messig måte å gi uttrykk for det arbeide som er anvendt på en
ting, kan den ikke inneholde mere naturstoff enn f. eks. veksel-
kursen.
Da vareformen er den almindeligste og minst utviklede bor-
gerlige produksjonsform, hvorfor den optrådte tidlig, om enn ikke
på den samme herskende, altså karakteristiske måte som nu for
tiden, synes dens fetisjkarakter ennu forholdsvis lett gjennem-
skuelig. I dens mere konkrete former forsvinner endog denne til-
synelatende enkelhet. Hvorfra skriver monetarsystemets illusjo-
ner sig? Denne teori forstod ikke at gullet og sølvet omdannet
sophie. Réponse å la Philosophie de la Misére par M. Proudhon». 1847,
s. 113.) Virkelig fornøielig er hr. Bastiat som innbiller sig at de gamle
grekere og romere levet av røveri. Men når man gjennem mange år-
hundreder lever av røveri, så må der dog bestandig finnes noget å røve,
eller der må stadig produseres påny. Det synes derfor som om også gre-
kerne og romerne hadde en produksjonsprosess, altså en økonomi, som
dannet det materielle grunnlag for deres verden, ganske som den borger-
lige økonomi danner grunnlaget for.vår. Eller mener Bastiat at en pro-
duksjonsmåte som beror på slaveri hviler på et røverisystem? Han stil-
ler sig da på et farlig standpunkt. Når en åndskjempe som Aristoteles
tok feil i sin vurdering av slavearbeidet, hvorfor skulde da en dverg-
økonom som Bastiat ha rett i sin vurdering av lønnsarbeidet? Jeg be-
nytter anledningen til å avvise en innvending som blev rettet mot mig
i en tysk-amerikansk avis, da mitt skrift «Zur Kritik der Politischen Öko-
nomie» utkom i 1859. Jeg skrev der at den bestemte produksjonsmåte
og de alltid tilsvarende produksjonsforhold, kort sagt «samfundets økono-
miske struktur er det virkelige grunnlag hvorpå der reiser sig en juri-
disk og politisk overbygning og hvortil svarer bestemte samfundsmes-
sige bevissthetsformer», at «produksjonsmåten i det materielle liv over-
hodet betinger det sociale, bolitiske og åndelige liv». Hertil svarer denne
avis, at alt dette visstnok er riktig i vår tid hvor de materielle interesser
hersker, men hverken i middelalderen, da katolicismen, eller i Athen
og Rom, hvor politikken hersket. For det første er det merkelig at nogen
ønsker å forutsette at disse velkjente talemåter om middelalderen og den
antikke verden skulde være ukjent for nogen. Så meget er klart at mid-
delalderen ikke kunde leve av katolicisme og den antikke verden ikke
av politikk. Den måte hvorpå man dengang skaffet sig sine livsfornø-
denheter forklarer omvendt hvorfor politikk spillet hovedrollen i det.
ene tilfelle, katolicismen i det annet. Der trenges forøvrig lite kjenn-
skap f. eks. til den romerske republikks historie for å vite at jordeien-
dommens historie danner dens indre historie. Forøvrig har allerede
don Quixote måttet bøte for den feil å tro at det vandrende ridder-
skap like lett lot sig forene med alle økonomiske samfundsformer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
