Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 4. Varens fetisjkarakter og dens hemmelighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72 Varen
skjuler sig i disse former. Men den har dog aldri stillet spørsmå-
let om hvorfor dette innhold antar nettop denne form, hvorfor
altså arbeide fremstiller sig som arbeidsproduktets verdi, og hvor-
for arbeidets mengde målt ved dets tidsvarighet fremstiller sig
som åarbeidsproduktenes verdistørrelse! Former som ganske
åpenbart tilhører en samfundsform hvor produksjonsprosessen be-
hersker menneskene, mens menneskene ennu ikke behersker pro-
duksjonsprosessen, gjelder i den borgerlige bevissthet som likeså
selvfølgelige naturnødvendigheter som det produktive arbeide selv.
De samfundsmessige produksjonsorganismers førborgerlige former
blir derfor behandlet omtrent som kirkefedrene behandlet de før-
kristelige religioner.
1 Det er en grunnmangel ved den klassiske socialøkonomi at den
aldri har vært istand til gjennem analyse av varen og særlig vareverdien,
å finne den form som gjør verdien til bytteverdi. Nettop dens beste
representanter som A. Smith og Ricardo, behandler verdiformen som
noget ganske likegyldig eller som fremmed for varens egen natur. Grun-
nen er ikke bare at analysen av verdistørrelsen optar hele deres opmerk-
somhet. Den ligger dypere. Arbeidsproduktets verdiform er den mest
abstrakte, men også den mest almengyldige form for den borgerlige pro-
duksjonsmåte, som derigjennem blir karakterisert som en særegen sam-
fundsmessig produksjon, og dermed også som historisk begrenset. Anser
man vareformen for å være den samfundsmessige produksjons evige
naturform, så overser man derfor nødvendigvis det særegne ved verdi-
formen, altså også ved vareformen, og i den videre utvikling det vesent-
lige ved pengeformen, kapitalformen o.s.v. Man finner derfor de mest
brogede og selvmotsigende forestillinger om penger, d. v. s. den almin-
delige ekvivalent i ferdig skikkelse, hos økonomer som helt stemmer
overens med hensyn til arbeidstiden som mål for verdistørrelsen. Dette
viser sig slående f. eks. ved behandlingen av bankvesenet, hvor de trivi-
elle pengedefinisjoner ikke mere strekker til. I motsetning hertil opstod
derfor et restaurert merkantilsystem (Ganilh o. a.) som i verdi bare ser
en samfundsmessig form eller endog bare et innholdsløst skinn. — For
å ha sagt det en gang for alle, forstår jeg med klassisk økonomi all øko-
nomi efter W. Petty, som utforsker de borgerlige produksjonsforholds in-
dre sammenheng, i motsetning til vulgærøkonomien, som bare driver om-
kring innenfor en tilsynelatende sammenheng for å eftersøke en plausibel
popularisering av de groveste fenomener, likesom den stadig koker op
igjen det materiale som den videnskapelige økonomi forlengst har ferdig-
bearbeidet, og serverer det for borgerlig husbehov. Forøvrig begrenser
den sig til å systematisere og å pedantisere de borgerlige produksjons-
agenters banale og selvbehagelige forestillinger om den beste av alle ver-
dener, og å proklamere dem som evige sannheter.
2 «Økonomene bærer sig merkelig ad. Der finnes for dem bare to
slags institusjoner, de kunstige og de naturlige. De feudale institusjoner
er kunstige institusjoner, de borgerlige er naturlige institusjoner. De
ligner her teologene som også opstiller to slags religioner. Enhver re-
ligion som ikke er deres egen religion, er opfunnet av menneskene, mens
deres egen religion er en åpenbaring fra gud.» .... «Således har det vært
en historie, men nu er den avsluttet.» (Karl Marx: «Misére de la Philo-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
