Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 2. Varebyttet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78 Varebyttet
somhelst annen vare av samme verdi som han måtte ønske, uansett
hvorvidt hans egen vare har bruksverdi for den annen vares eier
eller ikke. Forsåvidt er varebyttet en almengyldig samfundsmes-
sig prosess for ham. Men den samme prosess kan ikke være et
individuelt anliggende for alle vareeiere, og samtidig bare en al-
mengyldig samfundsmessig prosess.
Undersøker vi saken nærmere, så gjelder for hver vareeier
enhver fremmed vare som en speciell ekvivalent for hans vare, hans
vare derfor som almindelig ekvivalent for alle andre varer. Men
da alle vareeiere tar den samme holdning, er ingen vare alminde-
lig ekvivalent, og varene har derfor heller ingen almindelig rela-
tiv verdiform, som likestiller dem som verdier og sammenligner
dem som verdistørrelser. De stilles derfor ikke overfor hinannen
som varer, men bare som produkter eller bruksverdier.
I sin forlegenhet tenker våre vareeiere som Faust: I begyn-
nelsen var handlingen. De har derfor allerede handlet før de har
tenkt. Varenaturens lover viser sig i vareeiernes naturinstinkt.
De kan sammenligne sine varer som verdier, og derfor som varer,
bare derved at de alle gjensidig stiller sine varer i forhold til en
hvilkensomhelst annen vare som almindelig ekvivalent. Det viste
analysen av varen. Men bare en begivenhet i samfundsmessig
målestokk kan gjøre en bestemt vare til almindelig ekvivalent. Alle
andre varer isolerer derfor en bestemt vare gjennem en samfunds-
messig optreden, og uttrykker sine verdier i den. Derved blir
denne vares naturalform samfundsmessig gyldig ekvivalentform.
Gjennem den samfundsmessige prosess blir det denne specielle va-
res særlige samfundsmessige funksjon å tjene som almindelig ekvi-
valent. Den blir — penger. «Disse har en tanke, og sin makt og
sin kraft gir de til dyret,» «og ingen kan kjøpe eller selge, uten
den som har merket, dyrets navn eller tallet på dets navn.»!
Pengene er et nødvendig resultat av varebyttet som faktisk
likestiller de forskjellige arbeidsprodukter, og derved faktisk for-
vandler dem til varer. Den historiske utvidelse og fordypelse av
bytteprosessen utvikler den motsetning mellem bruksverdi og verdi
som slumrer i varens natur. Samferdselens behov for en ytre re-
presentant for denne motsetning krever at vareverdien får en
1 «Johannes Äbenbaring», 17 : 13 og 13 : 17.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
