Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 2. Varebyttet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82 Varebyttet
Vi har sett at pengeformen bare er en refleksvirkning av
en vares forhold til alle andre varer. At penger er vare, er altså
en opdagelse bare for den som tar sitt utgangspunkt i pengefor-
mens ferdige skikkelse, for derefter å analysere den. Varebyttet
gir ikke den vare som forvandles til penger dens verdi, men deri-
mot dens specielle verdiform. Forvekslingen av disse to ting for-
leder til den antagelse at verdien av gull og sølv er imaginær.?
Fordi pengene i bestemte funksjoner lar sig erstatte av blotte
symboler opstod den annen villfarelse, at penger er symboler rett
og slett. På den annen side lå deri den anelse at tingens penge-
form ligger utenfor tingen selv, at den er en måte hvorpå baken-
forliggende, skjulte menneskelige forhold fremstilles. I denne for-
stand vilde hver vare være et symbol, fordi den som verdi be-
traktet bare er et materielt hylster for det arbeide som er ned-
lagt i den.> Men erklærer man at den samfundsmessige karakter
1 «Sølv og gull som vi kan gi fellesbenevnelsen de edle metaller er....
varer.... som stiger og faller i.... verdi.... Edle metaller kan da
regnes for å være av høiere verdi når en mindre vekt vil kjøpe en større
mengde av landets produkter enn tidligere.» (<«A Discourse of the General
Notions of Money, Trade and Exchange, as they stand in relations to
each other. By a Merchant.» London 1695, s. 7.) «Sølv og gull, myntet
eiler umyntet, uaktet de brukes som mål for alle andre ting, er ikke
mindre varer enn vin, olje, tobakk, klær eller tøi.» («A Discourse con-
cerning Trade, and that in particular of the BEast-Indies etc.» London
1689, s. 2.) «Kongerikets rigådom kan ikke med rette begrenses til pen-
ger, heller ikke bør gull og sølv undtas fra handelsvarene.» («The
Fast India Trade åa most Profitable Trade.» London 1677, s. 4.)
2 «Gull og sølv har sin verdi som metaller allerede før de blir
penger.» (Galiani: «Della Moneta».) Locke sier: «Ved almindelig over-
enskomst tilla menneskene sølvet, hvis egenskaper gjør det særlig egnet
til å tjene som penger, en imaginær verdi.» Derimot Law: «Hvordan
skulde forskjellige nasjoner kunne gi en ting imaginær verdi.... eller
hvordan skulde denne imaginære verdi kunne oprettholdes.» Hvor lite han
selv forstår av sammenhengen viser: «Sølvet blev byttet i overensstemmelse
med den bruksverdi det hadde, altså efter sin virkelige verdi. Ved sin
anvendelse som penger fikk det en tilleggsverdi.» (Jean Law: «Consi-
dérations sur le numéraire et le commerce», i E. Daires utgave av «Eco-
nomistes Financiers du XVIII siécle», s. 470.)
3 «Penger er symboler (for varer).» (V. de Forbonnais: «Eléments du
Commerce.» Ny utgave. Leyden 1766, bind II, s. 143.) «Som symboler blir
de tiltrukket av varene.» (Samme bok s. 155.) «Penger er et symbol
for tingen og representerer den.» (Montesquieu: «Esprit des Lois.» Lon-
don 1767, bind II, s. 2.) «Pengene er ikke bare symboler, de er selv rig-
dom, de representerer ikke verdier, de er selv verdier.» (Le Trosne:
«De Intérét Social», s. 910.) «Betrakter man verdiens begrep, så finner
man at tingen selv blir ansett som et symbol, og gjelder ikke som sig
selv, men for hvad den er verdt.» (Hegel: «Philosophie des Rechts»,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
