Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 2. Varebyttet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varebyttet 81
materiale, men aldri jord og grunn. En slik idé kunde bare opstå
i et allerede utviklet borgerlig samfund. Den daterer sig fra siste
tredjedel av det 17de århundrede, og den blev først forsøkt gjen-
nemført i nasjonal målestokk et århundrede senere, under den bor-
gerlige franske revolusjon.
I samme utstrekning som varebyttet sprenger sine rent lokale
rammer og vareverdien derved utvider sig til å bli representant
for menneskelig arbeide i sin almindelighet, går pengeformen over
til de varer, som på grunn av sine naturlige egenskaper egner sig
til å tjene som almindelig samfundsmessig ekvivalent, til de edle
metaller.
Den nære overensstemmelse mellem de edle metallers natur-
egenskaper og pengenes funksjoner! viser at «uaktet gull og sølv
ikke ifølge sin natur er penger, så er dog penger naturlig gull og
sølv».? Men hittil kjenner vi bare en av pengenes funksjoner, den
å tjene som representant for vareverdiene, eller som det materiale,
hvori varenes verdistørrelse får sitt samfundsmessige uttrykk. Bare
et stoff, hvis samtlige eksemplarer kvalitativt er helt like, kan bli
en helt tilfredsstillende representant for verdi eller for materiali-
sert, abstrakt, og derfor likt menneskelig arbeide. På den annen
side, da forskjellen mellem verdistørrelsene er rent kvantitativ,
må pengevaren kunne gjengi rent kvantitative forskjelligheter,
den må altså vilkårlig kunne deles, og delene igjen vilkårlig kunne
settes sammen. Gull og sølv har nettop disse egenskaper av na-
turen.
Pengevaren får en dobbelt bruksverdi. Ved siden av sin sær-
lige bruksverdi som vare, som f. eks. gullets anvendelse til tann-
plomber, luksusartikler etc., får den en formal bruksverdi som ut-
springer av dens særlige samfundsmessige funksjoner.
Da alle andre varer bare er pengenes specielle ekvivalenter,
pengene derimot alle andre varers almindelige ekvivalent, forholder
de sig til penger som specielle varer til den almindelige vare.3
1 Nærmere herom i «Zur Kritik etc.» avsnitt: «Die edlen Metalle».
? Karl Marx: «Zur Kritik etc.», s. 135. «De edle metaller.... er na-
turlige penger.» (Galiani: «Della Moneta» i Custodis samling. Parte Mo-
derna, bind III, s. 72.)
3 «Penger er den universelle vare». (Verri: «Meditazioni sulla Fco-
nomia Politica», s. 16.)
6 — Marx: Kapitalen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
