Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 2. Varebyttet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84 Varebyttet
dette var dog bare en begynnelse. Vanskeligheten ligger ikke i å
forstå at penger er en vare, men derimot i å redegjøre for hvor-
dan og hvorfor en vare er penger.!
Allerede i det enkleste verdiuttrykk: x vare A = y vare B viste
det sig at den vare ved hvis hjelp en annen vares verdistørrelse
fremstilles, syntes å ha sin ekvivalentform uavhengig av dette for-
hold, som en samfundsmessig naturegenskap. Vi fulgte den utvik-
ling som befestet dette uriktige inntrykk. Utviklingen er avsluttet
når den almindelige ekvivalentform vokser sammen med en be-
stemt varesorts naturalform, eller utkrystalliseres som pengeform.
En vare synes ikke først å bli penger derved at alle andre varer
måler sine verdier ved dens hjelp, men disse synes omvendt å
fremstille sine verdier gjennem den, fordi den er penger. Den
formidlende bevegelse forsvinner i sitt eget resultat og efterlater
intet spor. Uten at de selv medvirker finner varene sin egen
verdiskikkelse ferdig foreliggende, som en utenfor dem og ved si-
den av dem eksisterende vare. Disse ting, gull og sølv, slik som
de kommer ut av jordens innvolder synes samtidig å være umid-
delbar inkarnasjon av alt menneskelig arbeide. Derfra pengenes
magi. Menneskene ligner atomer i forhold til sin egen samfunds-
messige produksjonsprosess. Dette forhold og de derav følgende
saklige produksjonsforhold, som er uavhengig av menneskenes kon-
troll og av deres bevisste, individuelle handlinger, viser sig først og
fremst derigjennem, at arbeidsproduktene i almindelighet antar
vareform. Pengefetisjens gåte er derfor ikke annet enn varefeti-
sjens gåte, som er blitt synbar og blendende, derved at varen har
antatt pengeform.
1 Hfter at hr. professor Roscher har belært oss: «De falske penge-
definisjoner lar sig dele i to hovedgrupper: de som anser pengene for å
være mere, og de som anser pengene for å være mindre enn varer», føl-
ger en broget katalog over skrifter om pengevesenet, som ikke viser den
fjerneste antydning til forståelse av teoriens virkelige historie, og så mo-
ralen: <«Det lar sig forøvrig ikke skjule at de fleste nyere socialøkonomer
ikke har hatt tilstrekkelig for øie de eiendommeligheter som adskiller
penger fra andre varer (altså dog mere eller mindre enn vare?). Forså-
vidt er Ganilhs halvmerkantilistiske reaksjon ikke ganske ubegrunnet.»
(Wilhelm Roscher: «Die Grundlagen der Nationalökonomie», 3. oplag
1858, s. 207—210.) Mere — mindre — ikke tilstrekkelig — for så vidt — ikke
ganske. Hvilke begrepsbestemmelser. Og denslags eklektisk, professo-
ralt sludder døper hr. Roscher beskjedent socialøkonomiens «anatomisk-
fysiologiske metode». En opdagelse skylder vi ham dog, den nemlig, at
penger er «en tiltalende vare».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
