Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 1. Verdimål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88 Pengene eller vareomsetningen
Alle varepriser uttrykkes nu i samme form: å vare Å = x gull,
b vare B = y gull, c vare C = z gull o.s.v., hvor a, b, c forestiller
bestemte mengder av vareartene A, B, C; x, y, Zz bestemte gull-
mengder. Vareverdiene forvandles derved til tenkte gullmengder
av forskjellig størrelse, altså tiltross for varenes forvirrende mang-
foldighet til ensbenevnte størrelser, gullstørrelser. De måles og
sammenlignes med hinannen som om de var forskjellige gullmeng-
der, og der utvikler sig teknisk nødvendigheten av å sammen-
ligne dem med en fastsatt gullmengde som måleenhet. Denne
måleenhet blir videre utviklet til målestokk derved at den op-
deles i like store deler. Gull, sølv og kobber har en slik måle-
stokk i sin metallvekt allerede før de blir penger, således at f. eks.
1 pund tjener som måleenhet, og i den ene retning igjen opdeles
i unzer o.s.v., i den annen retning adderes sammen til centner
o.s.v.. Hvor metallpenger anvendes, er derfor også vektnavnene
samtidig de oprinnelige navn på myntene eller prismålestokken.
Som verdimål og prismålestokk utfører pengene to helt forskjel-
lige funksjoner. Verdimål er de som samfundsmessig inkarnasjon
av menneskelig arbeide, prismålestokk som bestemte metallmeng-
der. Som verdimål tjener de til å forvandle de broget forskjellig-
artede varers verdier til priser, til tenkte gullmengder. Som pris-
målestokk måler pengene disse gullmengder. Verdimålet måler
varene som verdier, prismålestokken måler derimot gullmengder
ved hjelp av en fastsatt gullmengde, ikke en gullmengdes verdi
ved en annen gullmengdes vekt. For prismålestokken må en be-
stemt gullvekt fastsettes som måleenhet. Her, som ved alt annet
mål av ensbenevnte størrelser, er målestokkens uforanderlighet av-
gjørende. Prismålestokken fyller derfor sin opgave desto bedre, jo
mere uforanderlig en og den samme gullmengde tjener som måle-
viser ganske enkelt, at der hvor to varer ved lov gjøres til verdimål,
der vil faktisk bare den ene hevde denne stilling. (Karl Marx: «Zur
Kritik etc.» s. 52—53.)
2 Den særegenhet at en unze gull, som er pengemålestokkens enhet
i England, ikke er inndelt i like store deler, forklares på følgende måte:
«Vårt myntsystem var oprinnelig avpasset utelukkende for anvendelse av
sølv som pengemetall, derfor kan en unze sølv alltid inndeles i et be-
stemt antall like store myntstykker, men da gull på et senere tidspunkt
blev innført i et myntsystem som bare er avpasset til sølv, kan en unze
gull ikke utmyntes i et antall like store pengestykker.» (Maclaren:
«History ønf the Currency». London 1858, s. 16.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
