Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 1. Verdimål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengene eller vareomsetningen 87
form, og at han ikke behøver et korn virkelig gull for å vurdere
millioner av vareverdier i gull. I sin funksjon som verdimål tje-
ner pengene derfor bare som tenkte eller ideelle penger. Denne
omstendighet har foranlediget de avsindigste teorier. Uaktet bare
tenkte penger tjener som verdimål, avhenger prisene aldeles av
det reelle pengemateriale. Den verdi, det vil si den mengde men-
neskelig arbeide som inneholdes f. eks. i 1 tonn jern, blir uttrykt
i en tenkt mengde av pengevaren, som inneholder like meget ar-
beide. Alt eftersom gull, sølv eller kobber tjener som verdimål,
får verdien av 1 tonn jern helt forskjellige prisuttrykk eller frem-
stiller sig i helt forskjellige mengder gull, sølv eller kobber.
Tjener derfor to forskjellige varer, *. eks. gull og sølv samtidig
som verdimål, så får alle varer to forskjellige prisuttrykk, gullpri-
ser og sølvpriser, som rolig løper ved siden av hinannen så lenge
verdiforholdet mellem gull og sølv forblir uforandret, f. eks. 1 : 15.
Enhver forandring i dette verdiforhold forstyrrer imidler-
tid forholdet mellem varenes gullpriser og sølvpriser og beviser
derved, at en fordobling av verdimålet motsier dets funksjon.?
1 Se Karl Marx: «Zur Kritik ete.» <«Theorien von der Masseinheit
des Geldes», s. 53 o. flg.
2 Der hvor både gull og sølv er lovlige penger, d. v. s. gjelder som
verdimål ved siden av hinannen, er det stadig blitt gjort forgjeves forsøk
på å behandle dem som om de var av et og samme materiale. Forutset-
ter man at den samme arbeidstid uforanderlig må materialisere sig i be-
stemte mengder gull og sølv, så forutsetter man i virkeligheten at gull
og sølv er identiske, og at en bestemt mengde av det mindre verdifulle
metall, nemlig sølvet, utgjør en uforanderlig brøkdel av en bestemt gull-
mengde. Fra Edward III’s regjering til Georg II’s tid arter det engel-
ske pengevesens historie sig som en fortløpende rekke forstyrrelser, som
følge av sammenstøt mellem det lovlig fastsatte verdiforhold mellem gull
og sølv og de virkelige verdisvingninger. Snart blev gullet vurdert for
høit, snart sølvet. Det metall som var verdsatt for lavt blev trukket
ut av omsetningen, smeltet og eksportert. Verdiforholdet mellem de to
metaller blev da påny endret ved lov, men den nye nominalveråi trådte
snart påny i motsetning til det virkelige verdiforhold. — I vår egen tid
har det svake og forbigående fall i gullets pris overfor sølv, som følge
av den indisk-kinesiske efterspørsel efter sølv, fremkalt den samme virk-
ning i stor målestokk i Frankrike, sølv er blitt utført og fordrevet fra
omsetningen av gull. I årene 1855, 1856 og 1857 var innførselsoverskud-
cet av gull til Frankrike 41,580,000 pund sterling, mens utførselsover-
skuddet av sølv var 14,704,000 pund sterling. Det virkelige forhold er,
at i land hvor begge metaller er lovlige betalingsmidler, og begge der-
for må mottas som betaling, mens enhver efter ønske kan betale i sølv
eller gull, får det metall, hvis verdi stiger, en agio, og måler som enhver
annen vare sin pris i det metall hvis verdi er satt for høit, mens bare
det siste gjelder som verdimål. All historisk erfaring på dette område
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
