Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 2. Omsetningsmidlene - a. Varens forvandling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengene eller vareomsetningen 99
som pengeeier, enten fordi hans arbeidsprodukt fra naturens hånd
har pengeform, altså er pengemateriale, gull o.s.v., eller fordi hans
egen vare allerede har skiftet ham og har avkastet sin oprinnelige
bruksform. For å fungere som penger, må gullet naturligvis på
et eller annet sted inntre på varemarkedet. Dette skjer på sullets
produksjonssted, hvor det byttes som umiddelbart arbeidsprodukt
med andre arbeidsprodukter av samme verdi. Men fra dette øie-
blikk av representerer det alltid virkeliggjorte varepriser.! Bort-
sett fra gullets bytte med andre varer på produksjonsstedet er
gullet i enhver vareeiers hånd hans solgte vares verdiskikkelse,
resultatet av salg eller den første vareforvandling: V — P.:
Gullet blev ideelle penger eller verdimål fordi alle vareverdier
blev målt i gull og gullet dermed forvandlet til bruksverdienes
tenkte motsetning, til deres verdiskikkelse. Gullet blev virkelige
penger fordi alle varer gjennem almindelig salg virkelig byttes
med gull og derved gjør gullet til sin virkelige verdiskikkelse.
Gjennem sin verdiskikkelse avkaster varen ethvert spor av sin op-
rinnelige bruksverdi og det særegne nyttige arbeide som frem-
stillet den, for å skjule sig som forskjelsløst, materialisert, like-
artet, samfundsmessig menneskelig arbeide. Pengene viser derfor
intet spor av den forvandlede vare. Den ene vare ser i sin penge-
form nøiaktig ut som den annen. Penger kan derfor være smuss,
uaktet smuss ikke er penger. Vi vil anta at de to gullmynter
som vår vever solgte sin vare for, er en tønne hvete i forvandlet
skikkelse. Salg av lintøi, V — P, er samtidig kjøp av lintøi, P — V.
Men som salg av lintøi begynner denne utvikling med en beve-
gelse som ender med sin motsetning, med kjøp av en bibel. Som
kjøp av lintøi avslutter den en bevegelse som begynte med sin mot-
setning, med salg av hvete. V — P (lintøi — penger), det første
ledd i V — P — V (lintøi — penger — bibel), er samtidig P–V
(penger — lintøi), det siste ledd i den annen bevegelse V — P — V
(hvete — penger — lintøi). Den første forvandling av en vare,
forvandlingen fra vareform til penger, er alltid samtidig den mot-
1 «Prisen på en vare kan bare betales med prisen på en annen vare.»
(Mercier de la Riviére: «L’Ordre naturel et essentiel des sociétés politi-
ques.» Physiocrates, ed. Daire, del II, s. 554.)
2 «For å komme i besiddelse av disse penger må man ha solgt noget.»
(Mercier de la Riviére: «L’Ordre naturel etc.», s. 543.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
