Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 2. Omsetningsmidlene - c. Mynter. Verdisymboler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengene eller vareomsetningen 115
smeltedigelen. I omløpet slites nemlig gullmyntene, den ene mer,
den annen mindre. Gullnavn og gullinnhold, nominalinnhold og real-
innhold, begynner å adskille sig. Likt benevnte gullmynter blir
av ulike verdi, fordi de er av forskjellig vekt. Gullet som omset-
ningsmiddel avviker fra gullet som prismålestokk, og ophører der-
med å være virkelig ekvivalent for de varer hvis pris det virke-
liggjør. Historien om denne forvirring danner myntenes historie
i middelalderen og den nyere tid inntil begynnelsen av det 18de
århundrede. Omsetningens naturlige tendens til å omgjøre myn-
tene fra bestemte gullmengder til representanter for de samme
gullmengder, eller å omdanne myntene til symboler for det officielle
metallinnhold, erkjennes også av de moderne lover, som fastsetter
den grad av metalltap som gjør et gullstykke kursudyktig eller
demonetiserer det.
Når pengeomløpet selv skiller myntenes realinnhold fra deres
nominalinnhold, adskiller deres tilværelse som metallstykker av
bestemt vekt fra deres funksjon som penger, så er også den mulig-
het tilstede, at metallpengene i sin funksjon som mynter er-
stattes av merker av annet materiale eller av symboler. De tek-
niske hindringer som stiller sig iveien for å utmynte meget små
vektdeler gull eller sølv og den omstendighet at det billigere me-
tall oprinnelig tjente som verdimål istedenfor det edlere, sølv iste-
denfor gull, kobber istedenfor sølv, og derfor cirkulerte som pen-
ger i det øieblikk da det fortrengtes av det edlere metall, forklarer
historisk sølv- og kobbermerkenes rolle som erstatning for gull-
myntene. Disse merker erstatter 2ull i de kretser i vareomset-
ningen, hvor myntene cirkulerer hurtigst og derfor også slites hur-
tigst, d. v. s. hvor kjøp og salg uophørlig fornyes i den minste
målestokk. For å forhindre at disse drabanter setter sig fast på
gullets plass, fastsetter loven de meget små summer som må mot-
tas som tvungent betalingsmiddel istedenfor gull. De forskjellige
myntsorter brukes naturligvis også samtidig i de forskjellige om-
det, for myntpregningen koster ikke eieren noget. På den måte er na-
sjonen blitt misbrukt og har betalt for å binde kranser til eselføde. Der-
som kjøpmannen (North var selv en av de største kjøpmenn på Karl II’s
tid) måtte betale omkostningene ved myntpregningen, vilde han ikke
sende sølv til pregning uten grunn, og myntede penger vilde alltid ha
en høiere verdi enn umyntet sølv.» (North: «Discourses upon Trade»,
London 1691, s. 18.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
