Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 2. Omsetningsmidlene - c. Mynter. Verdisymboler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
116 Pengene eller vareomsetningen
råder av omsetningen. Skillemyntene brukes ved siden av gull til
betaling av brøkdeler av de minste gullmynter. Gull kommer sta-
dig inn i småhandelen, men blir gjennem veksling med skillemynt
likeså regelmessig kastet ut av den igjen.!
Sølv- og kobbermerkenes metallinnhold er vilkårlig fastsatt ved
lov. I omløp slites de ennu fortere enn gullmyntene. Deres funk-
sjon som mynter blir derfor i virkeligheten uavhengig av deres
vekt, d. v. s. av all verdi. Gullets funksjon som mynt skilles der-
ved fullstendig fra dets verdi. Relativt verdiløse ting, papirsedler,
kan altså fungere i dets sted som mynter. I metallmerkene er
den rent symbolske karakter ennu til en viss grad skjult, i papir-
penger fremtrer den helt klart. Man ser: «Ce n’est que le pre-
mier pas qui coåte.» (Det er bare det første skritt som er van-
skelig.)
Det dreier sig her bare om statspapirpenger med tvangskurs.
De vokser umiddelbart frem av den metalliske pengeomsetning.
Kredittpenger derimot forutsetter forhold som ennu fra den enkle
vareomsetnings standpunkt er oss helt ukjente. I forbigående
skal dog bemerkes, at mens de egentlige papirpenger utspringer
av pengenes funksjon som omsetningsmiddel, har kredittpengene
sine røtter i pengenes funksjon som betalingsmiddel.*
1 «Hvis mengden av sølvmynter aldri overstiger hvad der fordres til
mindre betalinger, kan de ikke opsamles i mengder som vil strekke til for
de større betalinger.... Anvendelsen av gull til større betalinger fører
med nødvendighet også til dets anvendelse i småhandelen. De som har
gullmynt bruker dem for mindre innkjøp og får sølvmynt tilbake som
vekslepenger. På denne måte trekkes det overskudd av sølvmynt som
ellers vilde belaste handelsmannen, bort fra ham og spredes i den al-
mindelige omsetning. Men når det er så meget sølv forhånden, at de
mindre betalinger kan avvikles uten å trekke gull til, vil handelsmannen
få sølv for sine småsalg, og sølvet vil nødvendigvis hope sig op hos ham.»
(David Buchanan: «Inquiry into the Taxation and Commercial Policy of
Great Britain», Edinburg 1844, s. 248, 249.)
2 Finansmandarinen Wan-mao-in lot sig forlede til å forelegge Him-
melens sønn et projekt som hemmelig tok sikte på å forvandle de kine-
siske riksassignater til innløselige banknoter. I beretningen fra assignat-
komiteen av apri! 1854 fikk han sitt pass påskrevet. Om han også fikk
den vanlige drakt pryl, gir historien ikke beskjed om. «Komiteen,» heter
det i slutten av beretningen, «har med opmerksomhet overveiet hans pro-
jekt og finner at alt går ut på å tjene kjøpmennenes interesser og at
intet er fordelaktig for kronen.» («Arbeiten der Kaiserlich Russischen
Gesandtschaft in Peking uber China». Fra russisk av dr. K. Abel og F.
A. Mecklenburg. Berlin 1858, bind I, s. 47 flg.) Om gullmyntenes sta-
Cige metallforringelse gjennem omløpet sier en direktør for Bank of Eng-
land som vidne for «House of Lords Comittee» (om banklovene): «Hvert
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
