Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 2. Omsetningsmidlene - c. Mynter. Verdisymboler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118 Pengene eller vareomsetningen
pirsedlene er verdisymboler bare forsåvidt som de representerer
gullmengder, som også er verdimengder på samme måte som alle
andre varemengder.!
Spørsmålet blir tilslutt hvordan det kan henge sammen at gullet
kan erstattes av verdiløse symboler. Som vi allerede har sett kan
det imidlertid bare erstattes på denne måte forsåvidt som det iso-
leres og optrer selvstendig i sin funksjon som mynt eller omset-
ningsmiddel. Den enkelte gullmynt kan visstnok ikke opnå denne
funksjonelle uavhengighet, uaktet den viser sig i slitte gullmynters
fortsatte gangbarhet. Mynter eller omsetningsmidler og intet
annet, er gullstykkene bare sålenge de virkelig er i omløp. Hvad
der imidlertid ikke gjelder for den enkelte gullmynt, gjelder
for den minimalmengde gull som lar sig erstatte av papirpenger.
Den forblir alltid i omsetningen, tjener uophørlig som omsetnings-
middel, og eksisterer derfor utelukkende som bærer av denne funk-
sjon. Dens bevegelse representerer altså bare at de to motsatte
prosesser i vareforvandlingen, V — P — V, stadig umiddelbart
følger efter hinannen, og at varen bare stilles overfor sin egen
verdiskikkelse, for derpå straks igjen å forsvinne. Varens bytte-
verdi fremtrer her selvstendig bare rent forbigående. Den blir
straks erstattet av andre varer. I en prosess hvor pengene uop-
hørlig går fra hånd til hånd er deres rent symbolske tilstedeværelse
tilstrekkelig. Deres funksjonelle tilværelse opsluker så å si de-
res materielle tilværelse. Som hensvinnende avspeiling av varepri-
sene tjener pengene her bare som symboler for sig selv, og kan
derfor erstattes av symboler.” Pengenes symboler må dog ha en
1 Hvor uklart selv de beste forfattere om pengevesen opfatter pen-
genes forskjellige funksjoner, viser f. eks. følgende citat fra Fullarton:
«Forsåvidt angår vårt innenlandske pengeomløp, kan alle de hensikter
som i almindelighet tjenes av gull og sølv likeså godt tjenes av uinnløse-
lige sedler, som ikke har annen verdi enn den kunstige og konvensjonelle
som loven gir dem. Dette er en kjensgjerning som såvidt jeg forstår,
ikke kan benektes av nogen. Verdier av denne art kan bringes til å
gjøre samme nytte som virkelige verdier og ophever endog nødvendigheten
for en standard under forutsetning av at seddelutstedelsen holdes innen-
for riktige grenser.» (Fullarton: «Regulation of Currencies». 2nen ut-
gave, London 1845 s. 21.) Altså, da pengevaren kan erstattes i omset-
ningen av blotte verdisymboler, er den overflødig som verdimål og pris-
målestokk.
2 Derav at gull og sølv som mynter utelukkende tjener som omset-
ningsmiddel, og derved blir symboler for sig selv, utleder Nicolas Barbon
regjeringens rett «to raise money». Det vil f. eks. si å gi den sølvmengde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
