Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 2. Omsetningsmidlene - c. Mynter. Verdisymboler - 3. Penger - a. Skatteopsamling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengene eller vareomsetningen 119
selvstendig, objektiv gyldighet, og denne får papirsymbolene gjen-
nem tvangskurs. Bare innenfor grensene av samfundets indre om-
setningsområde gjelder denne statstvang, men pengene opgår også
bare her fullstendig i sin funksjon som omsetningsmiddel eller
mynt, derfor kan de i papirpengene få en rent funksjonell tilvæ-
relse som er helt adskilt fra pengemetallet.
3. PENGER.
Den vare som tjener som verdimål, og derfor også direkte
eller gjennem stedfortreder som omsetningsmiddel, er penger. Gull
— eller sølv — er derfor penger. Som penger tjener det på
den ene side der hvor det må fremtre materielt som gull, derfor
som pengevare, altså hverken rent ideelt som i verdimålet, eller
ved representant som i pengeomsetningen. På den annen side tje-
ner gullet som penger, der hvor dets funksjon, hvad enten den
fylles av pengevaren selv eller av en stedfortreder, er å fremtre
som eneste verdiskikkelse eller som eneste fullstendige eksistens-
form for alle andre varers bytteverdier, samtidig som disse stilles
overfor gullet som blotte bruksverdier.
a. Skatteopsamling.
De to motsatte vareforvandlingers kontinuerlige kretsløp, eller
den stadige forvandling fra salg til kjøp, viser sig i pengenes rast-
løse omløp, eller i deres funksjon som omsetningens «perpetuum
mobile». De forvandler sig, som Boisguillebert sier, fra bevegelige
ting til ubevegelige ting, fra mynter til penger, så snart forvand-
lingsrekken brytes og salget ikke fullstendiggjøres ved et efterføl-
gende kjøp.
Så snart vareomsetningen begynner å utvikle sig, opstår også nød-
vendigheten og lidenskapen for å fastholde den første vareforvand-
som før het 10 pfennig, en større sølvmengdes navn, som f. eks. daler, og
så tilbakebetale kreditorene 10-pfenniger istedenfor dalere. «Penger sli-
tes og blir lettere når de går gjennem mange hender.... Det er benev-
nelsen og pregningen og ikke sølvgehalten, man tar hensyn til i hande-
len.... Det er regjeringens autoritet som gjør miæetallstykkene til pen-
ger» (N. Barbon: «A Discourse on Coining the New Money Lighter, in
Answer to Mr. Lockes Considerations etc.» London 1696, s. 29, 30, 45.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
