Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 3. Penger - a. Skatteopsamling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120 Pengene eller vareomsetningen
lings resultat, varens forvandlede skikkelse, dens gullskikkelse.! Va-
rer blir solgt, ikke for å kjøpe andre varer, men for å erstatte vare-
formen med pengeformen. Mens den oprinnelig bare var en for-
midler av omsetningen, blir denne formforandring et selvstendig
formål. Varen i solgt skikkelse forhindres fra å fungere som vare
i umiddelbart salgbar form, som dens hensvinnende pengeform.
Pengene forstenes dermed til skatt, og vareselgeren blir skatte-
samler.
I vareomsetningens tidligste tid forvandles bare overskuddet av
bruksverdier til penger. Gull og sølv blir således av sig selv det
samfundsmessige uttrykk for overflod eller rigdom. Denne naive form
for skattesamling blir varig hos folk hvor den tradisjonelle produk-
sjonsmåte som er beregnet på eget forbruk, svarer til en fast avslut-
tet krets av behov. Det er tilfelle hos asiaterne, særlig inderne. Van-
derlint som innbiller sig at vareprisene i et land bestemmes av den
mengde gull og sølv som finnes i landet, spør sig selv hvorfor de
indiske varer er så billige, og svarer: fordi inderne graver pen-
gene ned. Fra 1602—1734, forteller han, grov de ned sølv for
150 millioner pund sterling, som oprinnelig kom fra Amerika til
Europa.” Fra 1856—1866, altså i løpet av 10 år, eksporterte Eng-
land 120 millioner pund sterling i sølv til Indien og Kina. (Det
metall som eksporteres til Kina, sendes for størstedelen senere
til Indien.) Dette sølv var tidligere innvekslet mot australsk gull.
Med den mere utviklede vareproduksjon må enhver vareeier
sikre sig tingenes nerve, det «samfundsmessige håndpant». Hans
behov fornyer sig uophørlig og krever uophørlig kjøp av nye varer,
mens produksjon og salg av hans egen vare koster tid og avhenger
av tilfeldigheter. For å kjøpe uten å selge, må han på forhånd
ha solgt uten å kjøpe. Det kan synes som om denne fremgangs-
måte vilde være selvmotsigende, hvis den blev almindelig. Men
ved produksjonsstedet byttes de edle metaller direkte med andre
1 «Rigdom på penger er ikke annet enn .... rigdom på varer som er
forvandlet til penger.» (Mercier de la Riviére: «L’Ordre naturel et essen-
tiel des sociétés politiques». Physiocrates, ed. Daire, del I, Paris 1848,
s. 557.) «En verdi uttrykt i produkter har bare forandret form.» (Samme
bok, s. 486.)
2 «På denne måte holder de prisene på sine produkter så lave.» (Van-
derlint: «Money answers all Things». London 1734, s. 95, 96.)
8 «Penger er et pant.» (John Bellers: «Essays about the Poor, Ma-
nufactures, Trade, Plantations, and Immorality». London 1699, s. 13.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
