Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 3. Penger - b. Betalingsmidler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengene eller vareomsetningen 127
ments» allerede i det middelalderlige Lyon, gjeldskravene mellem
bankenes kunder blev utjevnet mellem bankene innbyrdes. A’s
gjeldskrav på B, B’s krav på C, C’s krav på A, o.s.v. behøver bare å
stilles overfor hinannen som negative eller positive størrelser for
gjensidig å opheve hinannen, inntil et visst beløp. Der blir da
bare en balanse tilbake, som må dekkes. Jo mere betalingene sam-
les på et sted, desto mindre blir balansen, altså mengden av det
cirkulerende betalingsmiddel, i forhold til summen av fordringene.
Pengenes funksjon som betalingsmiddel innebærer en uløst mot-
setning. I den utstrekning som betalingene gjensidig ophever hin-
annen, tjener pengene bare ideelt som regnepenger eller som verdi-
mål. Forsåvidt de anvendes til virkelig betaling av gjeld, optrer
de ikke som omsetningsmiddel, eller bare som en hensvinnende og
formidlende form for stoffskiftet, men derimot som individuell le-
gemliggjørelse av samfundsmessig arbeide, som bytteverdi i selvsten-
dig skikkelse, som absolutt vare. Denne motsetning gir sig voldsomt
tilkjenne gjennem den side ved produksjons- og handelskrisene som
kalles pengekriser.. Denne opstår bare når den ubrutte kjede
av sammenknyttede betalinger og et kunstig system for utligning
av gjeldskrav, er fullstendig utviklet. Hvis denne mekanisme
forstyrres i betydelig grad, likegyldig av hvilken årsak, slår pen-
gene plutselig og uten varsel om fra å være bare ideelle regne-
penger til hårde kontanter. De lar sig ikke erstatte med almin-
delige varer. Varens bruksverdi blir verdiløs, og dens verdi for-
jages av dens egen verdiform. Ennu for nylig erklærte den
konjunkturberuste borger, at pengene er en tom illusjon. Bare
varen er penger. Bare pengene er vare, gjelder nu for hele ver-
densmarkedet. Som hjorten skriker efter fersk vann, således skri-
ker hans sjel efter penger, den eneste rigdom.? Under krisen øker
1 Den pengekrise som er omtalt i teksten, og som er en speciell side
ved enhver produksjons- og handelskrise, må helt holdes ut fra den sær-
egne krise, som man også kaller pengekrise, men som kan optre selvsten-
dig, og som bare har indirekte virkning på industri og handel. Penge-
kapitalen er utgangspunktet for disse kriser, bank, børs og finansverdenen
er deres umiddelbare område.
2? «Dette plutselige omslag fra kredittsystem til pengesystem føier
den teoretiske skrekk til den praktiske panikk, og forretningsstanden
skjelver for sine egne forholds ugjennemtrengelige hemmelighetsfullhet.»
(Karl Marx: «Zur Kritik etc.» s. 126.) «De fattige er arbeidsløse fordi
de rike ikke har de penger som trenges for å gi dem arbeide, uaktet de
har den samme jord og de samme arbeidere som før til produksjonen av
mat og klær, hvilket er et folks sanne rigdom, og ikke pengene.» (John
Bellers: «Proposals for raising a Colledge of Industri», London 1696, s. 3.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
