Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 2. Motsetninger i den almindelige kapitalformel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150 Pengenes forvandling til kapital
som er unyttig for å få en ting som er nødvendig for oss. Vi vil
vi mindre for å få mere.... Det er naturlig å tro at man i vare-
byttet bytter like verdi med like verdi, så lenge de ting som byt-
tes begge er lik den samme pengemengde.... Men et annet for-
hold må også tas med i regningen, spørsmålet er om vi begge byt-
ter noget overflødig med noget nødvendig.»! Man ser at Condillac
ikke bare forblander bruksverdi og bytteverdi, men på en i sann-
het barnaktig måte smugler inn i en samfundsordning med høit
utviklet vareproduksjon en tilstand, hvor hver produsent produse-
rer sine livsmidler selv og bare kaster overskuddet ut over sine egne
behov inn i omsetningen.? Allikevel blir Condillacs argumenter ofte
gjentatt av de moderne økonomer, særlig når det gjelder å frem-
stille varebyttet i dets utviklede form, handelen som kilde til mer-
verdi. «Handelen», heter det f. eks., «tilfører produktene verdi,
for de samme produkter har større verdi i forbrukernes hender
enn i produsentenes. Handelen må derfor betraktes som produk-
tiv handling i egentlig betydning.»”» Men man betaler ikke to
ganger for varene, første gang for deres bruksverdi og annen
gang for deres verdi. Og hvis varens bruksverdi er nyttigere for
kjøperen enn for selgeren, så er på den annen side dens pengeform
nyttigere for selgeren enn for kjøperen. Vilde han ellers selge
den? Derfor kunde man likeså gjerne si at kjøperen utfører en
«produktiv handling» i egentlig betydning, idet han f. eks. for-
vandler kjøpmannens strømper til penger.
Byttes varer eller vare og penger av samme verdi, altså ekvi-
valenter, så trekker åpenbart ingen mere verdi ut av omsetningen
enn han kaster inn i den. Der dannes ingen merverdi. Men i sin
rene form medfører vareomsetningen bytte av ekvivalenter. I vir-
keligheten foregår imidlertid tingene ikke i sin renhet. La oss
derfor forutsette at de ting som byttes, har forskjellig verdi.
1 Condillac: «Le Commerce et le Gouvernement». (1776.) Ed. Daire
og Molinari i «Mélanges d’Economie Politique», Paris 1817, s. 267.
2? Le Trosne svarer derfor sin venn Condillac meget riktig: «I et
utviklet samfund finnes der ingen overflod av nogen art.» Samtidig til-
føier han spøkefullt: «når begge parter får like meget mere for like me-
get mindre, så får de begge like meget.» Fordi Condillac ikke har den
fjerneste anelse om bytteverdiens natur, finner hr. professor Wilhelm
Roscher i ham en brukbar garantist for sine egne barnaktige begreper.
Se hans: «Die Grundlagen der Nationaloekonomie». 3dje oplag 1858.
3 S. P Newman: «Elements of Political Economy». Andover og
New York 1835, s. 175.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
