Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 3. Kjøp og salg av arbeidskraften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158 Pengenes forvandling til kapital
Forat pengeieren skal finne arbeidskraften som vare på mar-
kedet, må dog forskjellige betingelser være opfylt. Varebyttet
innebærer ikke i og for sig andre avhengighetsforhold enn de som
utspringer av dets egen natur. Under denne forutsetning kan ar-
beidskraften bare optre på markedet som vare, forsåvidt dens
eier, den person hvis arbeidskraft det dreier sig om, falbyr eller
selger den. Forat eieren skal kunne selge den som vare, må han
kunne forføle over den, altså være fri eier av sin arbeidskraft,
av sin person.) Fieren av arbeidskraften og pengeeieren møter
hinannen på markedet, og trer i forhold til hinannen som jevn-
byrdige vareeiere, bare forskjellige i den henseende, at den ene
er selger, den annen er kjøper, altså begge juridisk likestillede
personer. Skal dette forhold vedvare, må eieren av arbeidskraften
alltid selge den bare for en bestemt tid. Selger han den engang
for alle, så selger han sig selv, forvandler sig fra en fri mann til
en slave, fra en vareeier til en vare. Han må alltid forholde sig
til sin arbeidskraft som sin eiendom, og derfor som sin egen vare;
og det kan han bare gjøre forsåvidt som han bare forbigående,
for et bestemt tidsrum, stiller sin arbeidskraft til rådighet for
kjøperen, altså ikke opgir sin eiendomsrett til den.
Den annen vesentlige betingelse for at pengeeieren skal finne
arbeidskraften tilsalgs på markedet som vare, er at dens eier iste-
1 I realleksika om den klassiske oldtid kan man lese den meningsløs-
het at kapitalen var fullstendig utviklet i den antikke verden, «bortsett
fra at den frie arbeider og kredittvesenet manglet». Også hr. Mommsen
begår i sin «Römische Geschichte» den ene forveksling efter den annen.
2 Forskjellige lovgivninger fastsetter derfor en maksimaltid for ar-
beidsavtalen. Alle lovbøker i samfund med frie arbeidere fastslår regler
for opsigelse av arbeidskontrakten. I forskjellige land, navnlig i Mexiko,
(før den amerikanske borgerkrig også i de fra Mexiko løsrevne territorier,
og i sakens natur i Donauprovinsene inntil Kusas omveltning) skjules sla-
veriet som livegenskap. Ved hjelp av forskudd som skal tilbakebetales
med arbcide, og som mnedarves fra generasjon til generasjon, blir
ikke bare den enkelte arbeider, men også hans familie i virkeligheten
andre personers og deres familiers eiendom. Juarez avskaffet livegen-
skapet. Den såkalte keiser Maximilian gjeninnførte det ved et dekret,
som av Pepresentantenes Hus i Washington treffende blev fordømt som
slaveriets gjennemførelse i Mexiko. «Jeg kan for en begrenset tid selge
til andre mine særlige lezemlige og åndelige ferdigheter og mine mulig-
heter for virksomhet, for, takket være denne begrensning i tid, vedblir de
å være et ytre forhold til min personlighet. Gjennem salg av hele den
tid hvori jeg kan arbeide og summen av min produksjon, vilde jeg gjøre
det som ligger bak alt dette, min almindelige virksomhet og virkelighet,
min personlighet, 1il en annens eiendom.» (Hegel: «Philosophie des
Retchts». Berlin 1840, s. 104, $ 67.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
