Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 2. Motsetninger i den almindelige kapitalformel - 3. Kjøp og salg av arbeidskraften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengenes forvandling til kapital 157
å bli kapitalist, må kjøpe varene til deres verdi og selge dem til
deres verdi, og allikevel må han ved prosessens avslutning trekke
mere verdi ut av omsetningen enn han kastet inn i den. Hans
utvikling til virkelig kapitalist må finne sted innenfor omsetnin-
gen, og allikevel ikke innenfor den. Dette er problemets betin-
gelser.
3. KJØP OG SALG AV ARBEIDSKRAFTEN.
Verdiforandringen av de penger som skal forvandle sig til kapi-
tal, kan ikke foregå med disse penger selv, for som kjøpemiddel
og betalingsmiddel virkeliggjør de bare prisen på den vare som de
kjøper eller betaler, mens de overlatt til sig selv forstenes til en
fast og uforanderlig verdistørrelse.. Likeså lite kan forandringen
skyldes det annet avsnitt av omsetningen, varens videresalg, for
dette avsnitt forvandler bare varen fra naturalformen tilbake til
pengeformen. Forandringen må altså finne sted med den vare som
blev kjøpt i første avsnitt av omsetningen, P— V, men ikke med
dens verdi, da det er like store verdier som byttes med hinannen,
varen blir betalt i overensstemmelse med sin verdi. Forandringen
kan altså bare skyldes varens bruksverdi, d. v. s. forandringen kan
bare opstå gjennem forbruk av varen. For å kunne uttrekke verdi
av en vares forbruk, må vår pengeeier være så heldig at han innen-
for vareomsetningens område, på markedet, finner en vare hvis
bruksverdi selv har den eiendommelige egenskap å være verdikilde,
hvis virkelige forbruk altså selv er virkeliggjørelse av arbeide,
derfor frembringelse av verdi. Og pengeeieren finner på mar-
kedet en slik særegen vare — arbeidsevnen eller arbeidskraften.
Ved arbeidskraft eller arbeidsevne forstår vi innbegrepet av
alle legemlige og åndelige evner, som et menneske har i sin levende
personlighet, og som det gjør bruk av når det fremstiller bruks-
verdier av en eller annet art.
prisen. Hadde han i det hele tatt interesse for nytteløs tenkning, måtte
han stille sig problemet kapitaldannelse sådan: Hvordan kan kapital op-
stå derved at prisene reguleres ved gjennemsnittsprisen, det vil i siste in-
stans si ved varenes verdi. Jeg sier «i siste instans», fordi gjennemsnitts-
prisene ikke direkte faller sammen med størrelsen av vareverdiene, som
Adam Smith, Ricardo, o.s.v. tror.
1 «I form av penger .... skaper kapitalen ikke profitt» (Ricardo:
«Principles of Political Economy». 3dje utgave, London 1821, s. 267.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
