Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 8. Arbeidsdagen - 6. Kampen om normalarbeidsdagen. Tvangslover til begrensning av arbeidstiden. Den engelske fabrikklovgivning fra 1833 til 1844
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidsdagen 113
ende barnearbeide, blev pillen også denne gang forgylt for dem.
Parlamentet bestemte at efter lste mars 1834 skulde intet barn
under 11 år arbeide i en fabrikk over 8 timer, efter lste mars
1835 intet barn under 12 år og efter lste mars 1836 intet barn
under 13 år. Denne for kapitalen så skånsomme «liberalisme»
var desto mere anerkjennelsesverdig som dr. Farre, Sir A. Carlisle,
Sir B, Brodie, Sir C. Bell, Mr. Cuthrie o.s.v., kort sagt de betyde-
ligste læger i London i sine vidneutsagn for Underhuset hadde er-
klært, at enhver forsinkelse medførte fare. Dr. Farre uttrykte
sig ennu noget grovere: «Lovgivning er nødvendig for å av-
verge at nogen dør før tiden, uten hensyn til hvad årsaken er, og
det er sikkert nok at denne dødsmåte (fabrikkens) må betraktes
som en av de grusomste man kan tenke sig.»! Dette samme
«reformerte» parlament, som av ømhet for de herrer fabri-
kanter ennu i årevis lenket barn under 13 år fast i et helvede med
72 timers fabrikkarbeide hver uke, forbød på den annen side med
ett slag plantasjeeierne å la en negerslave arbeide mer enn 45
timer om uken, gjennem loven om ophevelse av negerslaveriet,
uaktet også denne lov gav friheten dråpevis.
Men alt annet enn forsonet åpnet kapitalen nu en mangeårig
og voldsom agitasjon. Det dreiet sig hovedsakelig om hvilke al-
dersgrupper som under navn av barn skulde begrenses til 8 timers
arbeide og underkastes en viss skoletvang. Ifølge den kapitalisti-
ske antropologi ophører barnealderen i det tiende, eller senest i
det ellevte år. Jo nærmere tiden rykket for den fulle gjennem-
førelse av fabrikkloven, det skjebnesvangre år 1836, desto vold-
sommere raste fabrikantmobben. Det lykkedes i virkeligheten
fabrikkeierne å forskrekke regjeringen så meget at den i 1835
foreslo å nedsette grensen for barnealderen fra 13 til 12 år. Imid-
lertid vokste trykket utenfra i en truende grad. Underhuset
tapte motet. Det avslo å la trettenårige tjene som kapitalens
treller mer enn 8 timer daglig, og loven av 1833 trådte i full
kraft. Den forblev uforandret inntil juni 1844.
I de ti år fabrikkloven først delvis og siden fullt ut var gjel-
dende, er de offentlige beretninger fra fabrikkinspektørene fulle
1 «Legislation is equally necessary for the prevention of death, in
any form in which it can be prematurely inflicted, and certainly this
must be viewed as å most cruel mode of inflicting it.»
$ — Marx: Kapitalen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
