Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 8. Arbeidsdagen - 6. Kampen om normalarbeidsdagen. Tvangslover til begrensning av arbeidstiden. Den engelske fabrikklovgivning fra 1833 til 1844
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114 Arbeidsdagen
av klager over det umulige i å gjennemføre loven. Da nemlig
loven av 1833 gav kapitalistene fri anledning til å la ethvert
«barn» og enhver «ungdom» begynne, avbryte og avslutte sitt 8-
eller 12 timers arbeide nårsomhelst i løpet av de 15 timer fra kl.
54 om morgenen til kl. 84 om aftenen, og også uhindret adgang
til å anvise de forskjellige personer forskjellige spisetider, op-
fant herrene snart et nytt «relaisystem», slik innrettet at arbeids-
hestene ikke blev byttet ved bestemte stasjoner, men derimot sta-
dig blev spent for påny ved forskjellige stasjoner. Vi vil ikke nu
opholde oss lenger ved dette fremragende system, da vi senere
skal komme tilbake til det. Så meget er dog ved første blikk
klart at det ophevet hele fabrikkloven, ikke bare dens ånd, men
også dens bokstav. Hvorledes skulde fabrikkinspektørene kunne
kontrollere denne innviklede bokførsel over hver enkelt av de unge
mennesker og fremtvinge at den lovlig fastsatte arbeidstid og de
lovlige spisetider blev overholdt? I en stor del av fabrikkene
blomstret det gamle, brutale uvesen ustraffet op igjen. I en
sammenkomst med innenriksministeren (1844) beviste fabrikk-
inspektørene at enhver kontroll var umulig under det nyopfunne
relaisystem.! Men imidlertid hadde forholdene forandret sig me-
vet. Fabrikkarbeiderne hadde nemlig fra 1838 gjort 10-timers-
dagen til sitt økonomiske program, som «the Charter» til sitt po-
litiske valgprogram. En del av de fabrikanter som fabrikkloven
av 1833 var gjort gjeldende overfor, oversvømmet parlamentet
med betenkninger over den umoralske «konkurranse» fra de «fal-
ske brødre», hvis større frekkhet eller heldigere forhold tillot dem
å bryte lovene. Dertil kom at fabrikantklassens ordførere og po-
litiske ledere inntok en annen holdning enn tidligere og førte et
annet sprog overfor arbeiderne, hvor meget enn den enkelte fa-
brikant gav frie tøiler til sitt rovbegjær. De hadde åpnet et
felttog for å opheve kornloven, og trengte arbeidernes hjelp for
å seire. De lovet derfor ikke bare å fordoble brødvekten, men
også å godta 10-timersloven under frihandelens tusenårsrike.*” De
hadde da desto mindre grunn til å bekjempe en forholdsregel som
bare skulde sette loven av 1833 ut i livet. Truet i sin helligste
1 «Reports etc. October 1849».
2 «Reports etc. October 1848».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
