Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 8. Arbeidsdagen - 7. Kampen om normalarbeidsdagen. Den engelske fabrikklovgivnings innflydelse i andre land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132 Arbeidsdagen
sig kasuistisk, som i England, å erklære at hvert hus hvor der
arbeides, er en fabrikk.
For det annet: Historien om arbeidsdagens regulering i en-
kelte erhvervsgrener, den ennu pågående kamp om denne regu-
lering i andre, beviser håndgripelig at den enkelte arbeider, arbei-
deren som «fri» selger av sin arbeidskraft, ligger hjelpeløst un-
der i forhold til kapitalen, når den kapitalistiske produksjon har
nådd en viss modenhet. Normalarbeidsdagen er derfor resultatet
av en langvarig, mere eller mindre skjult borgerkrig mellem ka-
pitalistklassen og arbeiderklassen. Likesom kampen blev åpnet
innenfor den moderne industri, så utspillet den sig først i den
moderne industris hjemland, i England.” De engelske fabrikk-
arbeidere var forkjempere, ikke bare for den engelske, men også
for den moderne arbeiderklasse overhodet, likesom også deres teore-
tikere først kastet kapitalen hansken.*> Fabrikkfilosofen Ure for-
dømmer det derfor som en evig skjendsel for den engelske arbei-
derbevegelse at den skrev «fabrikklovenes slaveri» på sin fane i
sin kamp mot kapitalen, som mandig stred «for arbeidets full-
komme frihet.»*
1 «Lovene fra siste sesjon (1864) .... omfatter de forskjelligste virk-
somheter hvor sedvanene er meget forskjellige, og bruk av mekanisk kraft
for å sette maskineriet i bevegelse er ikke lenger som tidligere en av
de nødvendige betingelser for betegnelsen fabrikk i juridisk betydning.»
(«Reports etc. October 1864».)
2 Belgien, den kontinentale liberalismes paradis, viser heller intet
spor av denne bevegelse. Selv i kull- og metallgrubene blir arbeidere av
begge kjønn og av enhver alder utnyttet med fullkommen «frihet» for
enhver begrensning med hensyn til tiden eller arbeidsdagens lengde. På
hvert 1000 arbeidere faller der 738 menn og 88 kvinner, 135 gutter og 44
piker under 16 år. Ved smelteovnene o.s.v. arbeider for hvert 1000
voksne menn, 149 kvinner, 98 gutter og 85 piker under 16 år. Dessuten
betales en elendig arbeidslønn for den voldsomme utbytning av modne
og umodne arbeidskrefter, i gjennemsnitt 2 shilling 8 pence dagen for
menn, 1 shilling 8 pence for kvinner, 1 shilling 21% pence for gutter.
Men så har også Belgien fra 1850 til 1863 omtrent fordoblet sin utførsel
av kull, jern o.s.v.
8 Da Robert Owen tidlig i dette århundrede ikke bare teoretisk hev-
det nødvendigheten av å begrense arbeidsdagen, men virkelig også inn-
førte 10-timersdagen i sin fabrikk i New Lanark, forsøkte man å latter-
liggjøre hans foranstaltninger som kommunistisk utopi, ganske på samme
måte som tilfelle har vært med hans forslag om å «forbinde produktivt
arbeide med barneopdragelse», eller den arbeiderkooperasjon han satte
igang. Nu er denne første utopi ophøiet til lov, den annen utopi figurerer
som officiell frase i all fabrikklovgivning, og den tredje tjener allerede
som skalkeskjul for allslags reaksjonære svindlerier.
£ Ure: «Philosophy of Manufactures».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
