Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 11. Samarbeide
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Samarbeide 31
mål å utbytte den samfundsmessige arbeidsprosess og medfører
derfor uundgåelig et motsetningsforhold mellem utbytteren og dem
han utbytter. Samtidig skjerpes nødvendigheten for kontroll med
den riktige anvendelse av produksjonsmidlene med omfanget av
de produksjonsmidler som lønnsarbeidere stilles overfor som frem-
med eiendom.! Samarbeidet mellem lønnsarbeiderne er enn videre
bare en virkning som den kapital utøver som setter dem i arbeide.
Sammenhengen mellem deres funksjoner og deres enhet som pro-
duktiv organisme ligger utenfor dem selv, i kapitalen som bringer
dem sammen og holder dem sammen. Sammenhengen mellem deres
arbeider møter dem derfor ideelt som kapitalistens plan, praktisk
som hans autoritet, som en fremmed viljes makt som underordner
deres virksomhet sitt mål.
Mens kapitalens ledelse ifølge sitt innhold er dobbeltsidig fordi
den produksjonsprosess som den leder er dobbeltsidig, på den ene
side en samfundsmessig arbeidsprosess til fremstilling av produkter
og på den annen side kapitalens verdiforøkende prosess, er den
ifølge sin form despotisk. Med samarbeidets utvikling i større
målestokk utvikler denne despotisme sine eiendommelige former.
Likesom kapitalisten først blir frigjort fra kroppsarbeide når hans
kapital har nådd den minimumsstørrelse som er forutsetningen for
at den egentlige kapitalistiske produksjon kan begynne, frigjør
han sig på et senere utviklingstrin også fra det arbeide som er
forbundet med umiddelbart å overvåke og lede den enkelte arbeider
og arbeidergruppe, idet han overfører denne funksjon til en sær-
egen art lønnsarbeidere. Ganske som en arme må ha militære be-
falingsmenn, trenger kapitalen industrielle officerer (direktører,
bestyrere) og underofficerer (arbeidsformenn, kontrollører og lig-
nende), som kommanderer i kapitalens navn under arbeidsprosessen
for gjennem dem å utøve kontroll over de samarbeidende arbeidere
1 Et engelsk filisterblad, «Spectator» for 3. juni 1866, beretter om
innførelsen av et slags kompaniskap mellem kapitalist og arbeider
i «Manchester Wirework Co.»: «Det første resultat var en plutselig
nedgang i spilt materiale, da arbeiderne ikke fant nogen grunn til å
ødsle med sin egen eiendom mere enn andre eiere gjør det, og spill av
materiale er kanskje nest efter uinndrivelige tilgodehavender den vik-
tigste grunn til tap i industrien.» Det samme blad opdager at grunn-
mangelen ved de kooperative eksperimenter i Rochdale var: «De viste
at sammenslutninger av arbeidere med held kunde bestyre verksteder,
møller og nesten enhver slags industri, og de forbedret overmåte arbei-
dernes vilkår, men de åpnet ingen klar plass for arbeidsherren.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
