Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 12. Arbeidsdeling og manufaktur - 1. Manufakturens dobbelte oprinnelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidsdeling og manufaktur 37
av tøi og en rekke andre varer opstod på lignende måte derved
at forskjellige håndverkere blev samlet under ledelse av den samme
kapitalist.)
Manufaktur opstår imidlertid også på den motsatte måte. Mange
håndverkere som utfører det samme eller likeartet arbeide, som
f. eks. fremstiller papir eller typer eller nåler samles nu av en
kapitalist i et verksted. Dette er samarbeide i den enkleste form.
Hver av disse håndverkere (kanskje med en eller to svenner) frem-
stiller hele varen og utfører altså alt det forskjellige arbeide som
er nødvendig for å gjøre den ferdig. De arbeider videre på den
gamle håndverksmessige måte. Imidlertid fører de ytre forhold
snart til at den omstendighet at arbeiderne er samlet i en fabrikk
og utfører sitt arbeide samtidig, blir utnyttet på en annen måte
enn før. En større mengde ferdige varer skal f. eks. leveres in-
nen en bestemt tidsfrist. Arbeidet blir derfor fordelt. Istedenfor å
la den enkelte håndverker utføre alle de forskjellige arbeidspro-
sesser efter hinannen, blir de enkelte specialoperasjoner løsrevet
fra hinannen, hver enkelt mann utfører bare en del av arbeidet,
mens varen gjennemløper mange hender. Hver håndverker får i
opdrag å utføre et bestemt detaljarbeide, og alle de forskjellige
specialarbeider blir utført samtidig av de samarbeidende arbeidere.
Denne tilfeldige fordeling av arbeidet blir gjentatt, den viser de
eiendommelige fordeler som knytter sig til arbeidsdelingen, og
denne festner sig efterhvert til et system. Fra å være en selv-
stendig håndverkers individuelle produkt forvandles varen til sam-
arbeidende håndverkeres samfundsmessige produkt, mens hver av
1 Følgende citat fra Blanqui gir et mere moderne eksempel på hvor-
dan manufakturen opstod. Silkespinneriene og veveriene i Lyon og
Nimes «er fullstendig patriarkalske. Bedriftene beskjeftiger mange
kvinner og barn, men uten å overanstrenge dem eller skade deres sundhet.
De lar dem bli boende i de vakre dalfører i Dröme, Var, Isé&re og Vauc-
luse hvor de dyrker silkeormer og tar silken fra kokongene, men det blir
aldri nogen egentlig fabrikkdrift av det. Ser man nøiere efter.... viser
arbeidsdelingens prinsipp sig her på en særegen måte. Det finnes mange
som bare har den specielle opgave å haspe silken, tvinne den eller farve
den og også vevere, men de samles ikke i det samme verksted og er ikke
avhengig av den samme mester. De er alle selvstendige.» (A. Blanqui:
«Cours d’Economie industrielle»). Efter at Blanqui skrev dette er de
forskjellige arbeidere tildels samlet i fabrikker. (Siden Marx skrev
dette er maskinvevstolen innført i disse fabrikker og har hurtig for-
trengt den gamle vevstol. Silkeindustrien i Crefeld har også gjennem-
gått en lignende utvikling. F. E.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
