Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 12. Arbeidsdeling og manufaktur - 4. Arbeidsdeling innenfor manufakturen og innenfor samfundet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54 Arbeidsdeling og manusfaktur
ligere antydet at når produktet bare er en mekanisk sammenset-
ning av enkelte deler, så kan de specialarbeider som fremstiller
delene utvikle sig til selvstendige håndverksfag. For å utvikle ar-
beidsdelingen til større fullkommenhet innenfor en manufaktur,
blir en enkelt produksjonsgren ofte spaltet i forskjellige, tildels
helt nye manufakturer, i overensstemmelse med de forskjellige
råstoffer eller de forskjellige måter hvorpå det samme råstoff
kan bearbeides. I første halvdel av det 18de århundrede blev det
således bare i Frankrike vevet over 100 forskjellige slags silke-
tøler, og i Avignon var det f. eks. lov at «hver lærling bare skulde
vie sig til fabrikasjonen av en slags silketøi og ikke måtte lære å
forferdige flere forskjellige slags tøi.» Den arbeidsdeling som bin-
der særlige produksjonsgrener til bestemte distrikter innenfor
landet selv, fikk en ny impuls gjennem manufakturen, som ut-
nytter alle særegenheter. Utviklingen av verdensmarkedet og
kolonialsystemet, som hører med til forutsetningene for manufak-
turperioden, gav den også rikt materiale til videre utvikling av
arbeidsdelingen innenfor samfundet. Her er ikke stedet til nær-
mere å påvise hvorledes arbeidsdelingen også bredte sig til andre
områder av samfundslivet enn det økonomiske og overalt la grunn-
laget for en utvikling av fagvesen, specialisering og den inn-
deling av menneskene som allerede bragte A. Ferguson, A. Smith’s
lærer, til å utbryte: «Vi skaper en nasjon av heloter, og der fin-
nes ikke lenger nogen fri blandt oss.»?
Til tross for de mange likhetspunkter og den nære sammenheng
mellem arbeidsdelingen i samfundet og arbeidsdelingen i et verk-
sted, er de to ikke bare gradsforskjellige, men vesensforskjellige.
Likheten synes mest slående og ubestridelig i de tilfelle hvor et
indre bånd forbinder forskjellige produksjonsgrener. Kvegopdrette-
ren produserer f. eks. huder, garveren omdanner dem til lær, sko-
makeren forvandler læret til støvler. Hver frembringer her et
produkt som danner et trin i en samlet produksjonsprosess, og
det siste ferdige produkt er resultatet av de forskjellige special-
1 «Er ikke Engiands ullmanufaktur adskilt i forskjellige deler eiler
grener, som er bundet til bestemte steder hvor bare ett eller hovedsake-
lig et specialprodukt fremstilles, fint klede i Sommersetshire, grove tøier
i Yorkshire, «long elis» (tøi av dobbelt bredde) i Exeter, krepp i Norwich,
halvull i Kendal, tepper i Whitney osv?» (Berkeley: «The Querist»).
A. Ferguson: «History of Civil Society».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
