Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 12. Arbeidsdeling og manufaktur - 4. Arbeidsdeling innenfor manufakturen og innenfor samfundet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidsdeling og manufaktur 55
arbeider. Hertil kommer mangfoldige arbeidsgrener som leverer
kvegopdretteren, garveren og skomakeren produksjonsmidler. Man
kunde nu med Å. Smith anta at den samfundsmessige arbeids-
deling bare subjektivt adskiller sig fra arbeidsdelingen i manufak-
turen, idet iakttageren i det ene tilfelle ser de mangfoldige spe-
cialarbeidere samlet i et rum, mens sammenhengen i det annet
tilfelle fordunkles derved at de er spredt over store områder og
et stort antall er beskjeftiget i hver arbeidsgren.. Hvad er det
som forbinder kvegopdretterens arbeide med garverens og skomake-
rens uavhengige arbeide? Forbindelsen består deri at deres for-
skjellige produkter bringes til markedet som varer. Hvad karak-
teriserer arbeidsdelingen i manufakturen? At specialarbeideren
ikke fremstiller varer.” Først specialarbeidernes ferdige fellespro-
dukter forvandler sig til varer.” Arbeidsdelingen i samfundet for-
midles ved kjøp og salg av de forskjellige arbeidsgreners produk-
ter, sammenhengen mellem specialarbeiderne i manufakturen for-
midles derved at forskjellige arbeidskrefter selger sig til den samme
kapitalist som anvender dem som samarbeidende arbeidskrefter.
: I de egentlige manufakturer, sier han, synes arbeidsdelingen å
være større fordi «de arbeidere som er beskjeftiget i de forskjellige ar-
beidsgrener ofte er samlet i det samme verksted og derfor alle kan sees
på en gang. Derimot beskjeftiger hver enkelt arbeidsgren i disse store
manufakturer, som fremstiller produkter som skal tilfredsstille den
jevne befolknings vesentlige behov, et så stort arbeiderantall at det er
umulig å samle dem alle i den samme bygning.... Arbeidsdelingen er
ikke på langt nær så iøinespringende.» (A. Smith: «Wealth of Nations»)
A. Smith kopierer temmelig ordrett i samme kapitel Mandevilles anmerk-
ninger til «Fables of the Bees, or Private Vices, Public Benefits», i det
berømte avsnitt som begynner med ordene: «Tar man nu for sig det
som en vanlig håndverker eller dagarbeider forbruker i et civilisert og
fremadskridende land» osv., og som så videre utbreder sig om hvordan
utallige og forskjelligartede virksomheter må samvirke for å tilfreds-
stille en almindelig arbeiders behov.
2? «Der er ikke lenger noget som vi kan kalle den naturlige lønn for
en enkelts arbeide. Hver arbeider fremstiller bare en del av hele pro-
duktet, og da hver del isolert er verdiløs og nytteløs, så kan ikke arbei-
deren beholde den og si: dette er resultatet av mitt arbeide, det vil jeg
beholde for mig selv.» («Labour defended against the claims of Capital»)
Forfatteren av denne fremragende bok er den tidligere citerte Th.
Hodgskin.
3 Denne forskjell mellem samfundsmessig og manufakturmessig ar-
beidsdeling fikk man et praktisk eksempel på i Amerikas forenede Sta-
ter. En av de nye skatter som man utklekket i Washington under bor-
gerkrigen var en seks procents avgift på «alle industrielle produkter.» Nu
spurte man: Hvad er et industrielt produkt? Lovgivernes svar var: En
ting er produsert «når den er laget» (when it is made), og den er laget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
