Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 12. Arbeidsdeling og manufaktur - 4. Arbeidsdeling innenfor manufakturen og innenfor samfundet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58 Arbeidsdeling og manufaktur
hånd, som fra umindelige tider har tatt en bestemt del av produk-
tene som naturalrente. Forskjellige deler av Indien har forskjel-
lige former for kommunal organisasjon. I de enkleste former dyr-
ker kommunen landet i fellesskap og fordeler produktene mellem
sine medlemmer, mens hver familie spinner, vever 0. S. V., som
bierhverv hjemme. Ved siden av hovedmengden av befolkningen,
som er beskjeftiget på denne måte, finner vi «hovedinnbyggeren»,
dommer, politi og skatteopkrever i en person, bokholderen, som
fører regnskap over akerbruket og som beregner og regulerer alt
som har sammenheng dermed, en tredje embedsmann som forfølger
forbrydere, beskytter fremmede reisende og ledsager dem fra en
landsby til den neste, grensemannen, som bevokter kommunens
grenser mot nabokommunene, vannopsynsmannen, som fordeler
vannet fra den felles vannbeholder til jordbruksformål, brahminen,
som forretter den religiøse kultus, skolemesteren, som lærer barna
å skrive i sand og å lese, kalenderbrahminen eller astrologen, som
avgjør tidene for høstning og såing og de riktige tider for alle
slags jordbruksarbeider, en smed og en tømmermann, som lager
alle jordbruksredskaper og reparerer dem, pottemakeren, som la-
ger alle kar for landsbyen, barberen, vaskeren, som holder
klærne rene, sølvsmeden, her og der poeten, som j enkelte sam-
fund erstatter sølvsmeden, i andre skolemesteren. Alle disse blir
underholdt på kommunens bekostning. Vokser befolkningen, så
blir en ny kommune oprettet efter mønster av den gamle på
udyrket grunn. Samfundsmekanismen viser planmessig arbeids-
deling, men manufakturmessig arbeidsdeling kan ikke utvikle sig
idet markedet for smed, tømmermann o. s. v. forblir uforandret
og i det høieste to eller tre smeder eller pottemakere kan finnes
i en landsby.” Den lov som regulerer arbeidsdelingen i kommu-
nen virker her med en naturlovs ubøielige makt, mens hver
arbeider som utfører sitt arbeide på nedarvet måte, selv gjør alt
det arbeide som tilhører hans fag, selvstendig og uten å aner-
kjenne nogen autoritet i sitt verksted. Denne enkle produk-
sjonsorganisme, dette selvtilstrekkelige fellesskap, som bestandig
gjenopstår i samme form og blir bygget op på det samme sted
: Obersløitnant Mark Wilks: «Historical Sketches of the South of
India.» En god fremstilling av de forskjellige former for indisk felles-
skap vil man finne i Georg Campbells bok: «Modern India.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
