Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 12. Arbeidsdeling og manufaktur - 4. Arbeidsdeling innenfor manufakturen og innenfor samfundet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidsdeling og manufaktur 57
eller mindre bidrar til å bevare betingelsene for alle arters eksi-
stens. Det samme borgerskap, som lovpriser arbeidsdelingen i ma-
nufakturen, arbeiderens livsvarige bundethet til et specialarbeide
og specialarbeidets ubetingede underordning under kapitalen, fordi
denne organisasjon av arbeidet øker dets produktivitet, fordømmer
likeså ubetinget enhver bevisst samfundsmessig kontroll og re-
gulering av den samfundsmessige produksjonsprosess som et inn-
grep i borgerskapets ubetingede eiendomsrettigheter, som. en be-
grensning av den individuelle kapitalists frihet og selvstendige
utfoldelse av sin genialitet. Det er meget karakteristisk at fa-
brikksystemets begeistrede forsvarere ikke vet noget verre å si
om ethvert forslag som tar sikte på almindelig planmessig organi-
sasjon av det samfundsmessige arbeide enn at hele samfundet
derved omdannes til en fabrikk.
Under det kapitalistiske produksjonssystem betinger det sam-
fundsmessige anarki og despotiet innenfor manufakturen hinannen
gjensidig. Tidligere samfund frembyr billedet av planmessig og
autoritetsmessig organisering av det samfundsmessige arbeide,
med naturlig utvikling og senere lovfestet ordning av de enkelte
fag, mens arbeidsdelingen innenfor verkstedet på den annen side
var helt utelukket under disse forhold eller iallfall bare kunde
utvikle sig tilfeldig eller i forkrøblet målestokk.!
De urgamle små indiske samfund f. eks. som ennu delvis finnes,
beror på felleseiendom av jord og grunn, på umiddelbar forbindelse
mellem landbruk og håndverk og på en fast arbeidsdeling, som
tjener som plan og grunnlag ved anlegg av nye samfund. De
danner : produksjonsenheter som er sig selv nok, og hvis produk-
sjonsområde omfatter fra hundrede til nogen tusen acres. Hoved-
massen av produktene blir fremstillet for samfundets umiddelbare
behov og ikke som varer, og produksjonen selv er derfor uavhen-
gig av den arbeidsdeling som beror på varebyttet, og som er frem-
herskende i det indiske samfund i det store og hele. Bare over-
skuddet av produktene forvandles til varer, tildels først i statens
1 «Man kan.... opstille som almindelig regel: I jo mindre grad stats-
makten gjennem sin autoritet leder arbeidsdelingen i samfundet, desto
mere utvikler arbeidsdelingen sig innenfor verkstedet og desto mere blir
arbeiderne avhengig av en enkelt manns autoritet. Derfor står den myn.
dighet som utøves i verkstedet og i samfundet med hensyn til arbeids-
delingen i omvendt forhold til hinannen.» (Karl Marx: «Misére de la
Philosophie»)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
