- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
71

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 1. Maskineriets utvikling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

I virkeligheten består enhver maskin av disse enkle apparater,
hvor meget de enn er forandret og forbundet med hinannen på
forskjellig måte. Fra et økonomisk standpunkt passer imidlertid
ikke denne forklaring, fordi den ikke tar hensyn til den historiske
faktor. På den annen side har man søkt forskjellen mellem
verktøl og maskin deri, at ved anvendelsen av verktøi er
mennesket den drivende kraft, mens en annen naturkraft, som f. eks.
dyrets kraft, vind, vann osv. anvendes til å drive maskinen.[1]
Følgelig vilde en plog forspent med okser, et arbeidsmiddel som har
vært anvendt under de forskjelligste produksjonssystemer, være
en maskin, mens Claussens Circular Loom, (cirkelvev) som binder
96 000 masker i 1 minutt og drives av en arbeider, bare vilde
være et verktøi. Den samme vevstol vilde være et verktøi når den
blev drevet med hånden og en maskin når den blev drevet med
damp. Da anvendelsen av dyrets kraft er en av menneskehetens
eldste opfinnelser, vilde i virkeligheten maskinproduksjonen gå
forut for håndverksproduksjonen. Da John Wyatt i 1735 opfant
sin spinnemaskin og dermed innledet det 18de århundredes
industrielle revolusjon, nevnte han ikke med et ord, at et esel skulde
drive maskinen istedenfor et menneske, og allikevel tilfalt denne
rolle eslet. Hans program lød, en maskin «til å spinne med uten
fingre».[2]


[1] «Fra dette synspunkt lar en skarp grense sig trekke mellem
verktøi og maskin, mellem spade, hammer, meisel, vektstenger,
skrueverk osv. som mennesker setter i bevegelse og som, uansett hvor
kunstferdige de enn er.... dog alle faller inn under begrepet verktøi, mens
plogen som settes i bevegelse av trekkdyr, vind- eller vannmøller er en
maskin.» (Wilhelm Schulz: «Die Bewegung der Produktion.») Et i
mange henseender utmerket skrift.
[2] Også før Wyatt blev maskiner, selv om de var meget ufullkomne,
anvendt til å spinne, sannsynligvis først i Italien. En kritisk
teknologiens historie vilde overhodet vise i hvor liten grad nogen opfinnelse
i det 18de århundrede skyldes et enkelt menneske. Hittil finnes ikke
noget slikt verk. Darwin har festet opmerksomheten på naturens
teknologi, d.v.s. på dannelsen av plantenes og dyrenes organer som
produksjonsredskaper for dyrenes og plantenes liv. Fortjener ikke historien
om utviklingen av samfundsmenneskenes produktive organer, det
materielle grunnlag for hver særegen samfundsorganisasjon, den samme
opmerksomhet. Og vilde den ikke være lettere å skrive, da jo som Vico
sier: menneskenes historie adskiller sig fra naturhistorien deri at vi har
frembragt den ene, men ikke den annen. Teknologien avslører
menneskets aktive forhold til naturen, dets livs umiddelbare
produksjonsprosess, derfor også dets samfundsmessige livsforhold og dermed også de
forestillinger som utspringer av dem. Endog religionshistorien er
ukritisk når den ser bort fra dette materielle grunnlag. Det er i
virkeligheten meget lettere ved en analyse å finne de religiøse tåkeforestillingers
jordiske kjerne, enn omvendt å utvikle de himmelske former av tidens
virkelige livsforhold. Men den siste er den eneste materialistiske og
derfor videnskapelige metode. Manglene ved den abstrakte
naturvidenskapelige materialisme, som ikke også medtar den historiske utvikling,
ser man straks av disse videnskapsmenns abstrakte og tåkede
forestillinger såsnart de våger sig ut over sitt specialfelt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free