Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- 4. Produksjonen av relativ merverdi
- 13. Maskineri og storindustri
- 1. Maskineriets utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
TRETTENDE KAPITEL.
MASKINERI OG STORINDUSTRI.
1. MASKINERIETS UTVIKLING.
John Stuart Mill sier i sin bok «Principles of Political
Economy»: «Det er et spørsmål om alle mekaniske opfinnelser som
hittil er gjort har lettet dagens møie for noget menneskelig
vesen».[1] Det er heller ikke på nogen måte hensikten med det
maskineri som kapitalen anvender. Maskineriet skal, som enhver
annen forøkelse av arbeidets produktivitet, gjøre varene billigere
og forkorte den del av arbeidsdagen som er nødvendig for å
underholde arbeideren og forlenge den del av arbeidsdagen som han
uten vederlag gir til kapitalisten. Maskinene er midler til
produksjon av merverdi.
I manufakturen danner arbeidskraften utgangspunktet for
omdannelsen av produksjonsmåten, i storindustrien derimot danner
arbeidsmidlet utgangspunktet. Vi må altså først undersøke på
hvilken måte arbeidsmidlet blir forvandlet fra et verktøi til en
maskin, eller hvori maskinen adskiller sig fra håndverksredskapet.
Det dreier sig her bare om grove almindelige karaktertrekk, for
man kan likeså litt trekke noget skarpt skille mellem de
forskjellige avsnitt i samfjundets historie som i jordens historie.
Matematikere og fysikere kaller verktøiet for en enkel maskin
og maskinen for et sammensatt verktøi — og av og til finner man
dette gjentatt av engelske socialøkonomer. De ser ingen
vesentlig forskjell mellem verktøi og maskin og kaller endog de enkle
mekaniske apparater som overfører en kraft fra et sted til et
annet, som vegtstang, skråplan, skrue, kile osv, for maskiner.[2]
[1] Mill burde ha sagt: «for noget menneske som ikke underholdes av
andres arbeide», for maskineriet har uten tvil øket antallet av fornemme
lediggjengere.
[2] Se f. eks. Hutton: «Course of Mathematics.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0074.html
