Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- 4. Produksjonen av relativ merverdi
- 13. Maskineri og storindustri
- 1. Maskineriets utvikling
- 2. Overføring av verdi fra maskineriet til produktet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
storindustrien en helt objektiv produksjonsorganisme som fremstiller sig for
arbeiderne som de foreliggende materielle produksjonsbetingelser.
Ennu i det enkle samarbeide eller endog efter at det samarbeide som
beror på arbeidsdeling er trengt igjennem, synes det mere eller
mindre tilfeldig når den løsrevne arbeider fortrenges av
samarbeidende arbeidere. På få undtagelser nær, som senere vil bli
nevnt, kan maskineriet derimot bare virke under forutsetning
av at arbeidet utføres i fellesskap eller i umiddelbar
samfundsmessig form. Arbeidsprosessens samvirkende karakter blir nu en
teknisk nødvendighet diktert av arbeidsmidlenes art.
2. OVERFØRING AV VERDI FRA MASKINERIET
TIL PRODUKTET.
Vi så at de produktivkrefter som skyldes samarbeide og
arbeidsdeling ikke koster kapitalen noget. De er det
samfundsmessige arbeides naturkrefter. Heller ikke naturkrefter som
dampkraft, vannkraft o. s. v., som anvendes i produksjonen, koster noget.
Men ganske som menneskene må ha lunger for å puste, må de
ha «redskaper som de selv har skapt» for å kunne forbruke
naturkrefter produktivt. Et vannhjul er nødvendig for å utnytte vannets
bevegelsesenergi og en dampmaskin for å utnytte vanndampens
spennkraft. Det forholder sig på lignende måte med videnskapen
som med naturkreftene. Loven om magnetnålens avbøining i det
elektriske kraftfelt og loven om at et stykke jern magnetiseres når
en elektrisk strøm sendes gjennem en ledning som er tvunnet om
det, koster ikke en øre efter at disse opdagelser en gang er gjort.[1]
Men for å utnytte disse lover for telegrafi o. s. v., trenges et
meget kostbart og vidløftig apparat. Vi så at maskinen ikke
fortrenger verktøiet. Verktøiet utvikler sig i størrelse og antall fra
dvergverktøi for den menneskelige organisme til verktøi for en
mekanisme som mennesker har skapt. Istedenfor å la arbeideren
[1] Videnskapen koster ikke kapitalen noget, hvad der dog ikke på
nogen måte forhindrer at den utbyttes. Andres videnskap opsuges av
kapitalen ganske som andres arbeide. «Kapitalistisk» tilegnelse og
«personlig» tilegnelse, hvad enten det er av videnskap eller av materiell
rikdom, er to forskjellige ting, som ikke har noget med hinannen å gjøre.
Dr. Ure selv beklager den grove ukyndighet som hans kjære fabrikanter
viser med hensyn til mekanikk, uaktet de selv utnytter maskiner, og
Liebig vet å fortelle om de engelske kjemiske fabrikanters hårreisende
uvidenhet om kjemi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0090.html
