Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 1. Maskineriets utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
materialet. Derved lykkedes det å fremstille de enkelte
maskindelers geometriske former «med en letthet, nøiaktighet og
hurtighet som enn ikke den rikeste erfaring kunde gi den dyktigste
arbeiders hånd.»[1]
Hvis vi nu betrakter den del av det maskinbyggende maskineri
som utgjør den egentlige arbeidsmaskin, så finner vi her de
håndverksmessige redskaper igjen, men i kjempemessige dimensjoner.
Det verktøi som boremaskinen anvender er f. eks. et uhyre bor,
som drives av en dampmaskin, og som danner en av forutsetningene
for at cylinderen i de store dampmaskiner og hydrauliske presser
skal kunne fremstilles. Den mekaniske dreibenk er en kjempemessig
utgave av den almindelige fotdreibenk, høvelmaskinen er en
snekker av jern, som arbeider med de samme redskaper i jern som
snekkeren i tre; det verktøi som man i skibsverftene i London
skjærer fineret med, er en kjempemessig barberkniv, det redskap
hvormed klippemaskinen skjærer jern, ganske som skredderen
klipper tøi, er en kjempemessig saks, og damphammeren bruker et
almindelig hammerhode, men av en slik vekt at ikke Tor selv
kunde svinge den.[2] En av disse damphammere, som er en
opfinnelse av Nasmyth, veier f. eks. over 6 tonn og styrter med et
loddrett fall på 7 fot ned på en ambolt som veier 36 tonn. Den
pulveriserer lekende lett en granittblokk, men den kan også drive
en spiker inn i bløtt tre ved en rekke lette slag.[3]
Som maskineri får arbeidsmidlet en selvstendig materiell
tilværelse som forutsetter at naturkrefter erstatter mennesket som
drivkraft, og at bevisst anvendelse av naturvidenskapen trer
istedenfor arbeidernes erfaring og rutine. I manufakturen er
forgreningen av den samfundsmessige arbeidsprosess rent subjektiv,
en forening av specialarbeidere; i maskinsystemet har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
