- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
96

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 3. Den maskinmessige drifts umiddelbare virkninger på arbeideren - a. Kapitalens bruk av nye arbeidskrefter. Kvinne- og barnearbeide

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Han blir slavehandler.[1] Efterspørselen efter barnearbeide får også
i formen likhet med den efterspørsel efter negerslaver som man
var vant til å se i annonsespaltene i amerikanske aviser. En engelsk
fabrikkinspektør sier f. eks.: «I lokalavisen i en av de største
manufakturbyer i mitt distrikt festet jeg mig ved en annonse med
følgende ordlyd: Trenger 12 til 20 gutter, ikke yngre enn at de
kan gå for 13 år. Lønn 4 shilling uken. Man henvender sig til
o. s. v.»[2] Uttrykket «kan gå for 13 år» sikter til fabrikklovens
forbud mot mere enn 6 timers arbeide for barn under 13 år.
En offentlig læge må attestere alderen. Derfor forlanger
fabrikkeierne gutter som ser ut som om de allerede var 13 år. Når den
engelske statistikk for de siste 20 år viser at antallet av barn
under 13 år som arbeider i fabrikkene ofte avtar sprangvis på en
overraskende måte, er årsaken efter fabrikkinspektørenes uttalelser
for størstedelen at de læger som utstedte attestene, forskjøv
barnenes alder i overensstemmelse med kapitalistenes ønske om å
utbytte barnene og foreldrenes begjær efter vinning. Hver mandag
og tirsdag morgen holdes der i det beryktede Londonerkvarter
Bethnal Green offentlig marked, hvor barn av begge kjønn fra 9
år av leier sig selv ut til Londons silkefabrikker. «De vanlige
betingelser er 1 shilling 8 pence om uken (som foreldrene får) og
to pence for mig selv, foruten te». Avtalen gjelder bare for en
uke av gangen. De scener som utspiller sig, og det sprog som
føres under markedet er helt oprørende.[3] Det forekommer ennu
i England at kvinner «tar barn til sig fra arbeidshusene og leier
dem ut til hvem som helst som vil kjøpe dem, for 2 shilling 6 pence


[1] Som en motsetning til den vesentlige kjensgjerning at
begrensningen av kvinne- og barnearbeidet i de engelske fabrikker blev
påtvunget kapitalisten av den voksne mannlige befolkning, finner man også i
de siste beretninger fra «Children’s Employment Commission» helt
oprørende tilfelle hvor arbeiderforeldrene har drevet ren slavehandel med
sine barn. Som man kan se av samme beretning fordømmer kapitalistene
denne foreldrenes brutalitet, som de selv har frembragt og som de selv
bevarer og ellers kaller «arbeidets frihet.» «De har anvendt småbarns
arbeide.... endog til å fortjene sitt eget daglige brød. Uten styrke
til å utholde slikt uforholdsmessig slit, uten en opdragelse som kan lede
deres fremtidige liv, kastes de inn i forhold som er fysisk og moralsk
forgiftet. Jødiske historikere har sagt i anledning Titus’s ødeleggelse
av Jerusalem, at det ikke var underlig at byen blev hjemsøkt av
fullstendig ødeleggelse når en umenneskelig mor opofret sitt eget barn for
å stille sin sult.» («Public Economy Concentrated»)
[2] A. Redgrave i «Reports etc. October 1858.»
[3] «Children’s Employment Commission.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free