Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- 4. Produksjonen av relativ merverdi
- 13. Maskineri og storindustri
- 4. Fabrikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
maskinarbeidere.[1] Håndlangernes arbeide i fabrikken kan dels erstattes
av maskiner,[2] dels er arbeidet så enkelt at det kan utføres av
ganske uøvede folk.
Den gamle arbeidsdeling, som maskineriet teknisk kaster på
skraphaugen, slepes allikevel til å begynne med inn i fabrikken
som en vanebunden arv fra manufakturen, og blir derpå
systematisk anvendt av kapitalen som et middel til å utbytte
arbeidskraften på en ennu motbydeligere måte enn før. Den
livsvarige specialitet å føre et specialverktøi omdannes til den
livsvarige specialitet å betjene en specialmaskin. Maskineriet
misbrukes til helt fra barnsben av å forvandle arbeideren til en
del av en specialmaskin.[3] Omkostningene ved å reprodusere
arbeideren forminskes betydelig, mens han samtidig blir fullstendig
og hjelpeløst avhengig av fabrikken og av kapitalisten. Her som
overalt ellers må man skjelne mellem den forøkede produktivitet
som skyldes utviklingen av den samfundsmessige
[1] I nødstider, som f. eks. under den amerikanske borgerkrig, blir
fabrikkarbeiderne undtagelsesvis brukt av bourgeoisiet til de groveste
arbeider, som f. eks. veibygning og lignende. De engelske
«nasjonalverksteder», som blev oprettet i tiden fra 1862 og utover for de
arbeidsløse bomullsarbeidere, adskiller sig fra de franske
nasjonalverksteder fra 1848 deri, at de siste utførte uproduktivt arbeide på statens
bekostning, mens de engelske arbeidere utførte produktivt kommunalt
arbeide til fordel for bourgeoisiet, og det endog billigere enn de
vanlige arbeidere som de i virkeligheten konkurrerte med.
«Tekstilarbeiderens utseende er utvilsomt forbedret. Dette skyldes for mennenes
vedkommende at de arbeider utendørs på offentlige anlegg.» («Reports
etc. October 1865») (Det dreier sig her om fabrikkarbeidere fra Preston,
som arbeidet på «Preston Moor»)
[2] F. eks. de forskjellige mekaniske apparater som blev innført for
å erstatte barnearbeide efter at loven av 1844 fikk anvendelse for
ullvarefabrikkene. Hvis de herrer fabrikanters egne barn også måtte
gjennemgå «sin læretid» som håndlangere i fabrikken, vilde dette nesten
helt uberørte område av mekanikken snart få et merkverdig opsving.
«Den automatiske spinnemaskin er kanskje en av de farligste maskiner
som finnes. De fleste ulykkestilfelle rammer små barn og oftest fordi
de kryper under mulen mens maskinen er i bevegelse, for å feie gulvet.
Enkelte maskinpassere blev stillet for retten av fabrikkinspektørene på
grunn av denne forseelse og dømt til pengestraffer, men uten at dette
medførte nogen merkbar bedring i forholdene. Hvis maskinfabrikantene
vilde opfinne selvfeiere som gjorde det unødvendig for disse små barn
å krype under maskinen, vilde det være et verdifullt bidrag til våre
beskyttelsesforanstaltninger.» («Reports etc. October 1866»)
[3] Proudhon har fremsatt den vidunderlige teori at maskineriet ikke
er en systematisk anordning av arbeidsmidler, men et system av
specialarbeider som er anordnet til fordel for arbeiderne selv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0125.html
