- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
120

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 4. Fabrikken

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

side, og håndlangerne, som nesten utelukkende er barn, på den
annen side. Til håndlangerne regnes også omtrent alle de arbeidere
som bringer arbeidsmaterialene til og fra maskinene. Foruten disse
hovedklasser er et lite antall ingeniører, mekanikere, snekkere
o. s. v. beskjeftiget med den stadige reparasjon av maskinene og
kontrollen av maskinellet som helhet. Denne høiere arbeiderstand,
som dels er videnskapelig, dels håndverksmessig utdannet, står
utenfor de egentlige fabrikkarbeideres krets og samarbeider bare
med dem.[1] Denne arbeidsdeling er rent teknisk.

Alt maskinarbeide krever at arbeiderne tidlig vennes til sitt
arbeide, så at de lærer å tilpasse sine egne bevegelser til en
automats uavbrutte, ensformige bevegelser. Forsåvidt som
maskineriet som helhet danner et system av mangeartede maskiner som
er forbundet med hinannen og som samtidig er i bevegelse, krever
også det samarbeide som beror på dette maskinelle system at de
forskjellige arbeidergrupper fordeles mellem de forskjellige
maskiner. Men ved maskinell drift er det ikke lenger nødvendig å
befeste denne arbeidsdeling ved stadig å binde den samme arbeider
til den samme funksjon,[2] som tilfelle er i manufakturen. I
fabrikken er maskinen og ikke arbeideren utgangspunktet for
virksomheten, derfor kan personene stadig skifte uten at arbeidsprosessen
avbrytes. Et slående vidnesbyrd om dette forhold levertes ved
innførelsen av «relaisystemet» under den engelske fabrikantrevolte
i 1848—50. Den letthet hvormed en ung arbeider lærer sitt
arbeide ved maskinen, fjerner fullstendig enhver nødvendighet for
å utdanne en særskilt klasse arbeidere utelukkende som


[1] Det er karakteristisk for den hensikt som det statistiske bedrag
tjener, og som også ellers vilde kunne påvises i enkeltheter, når den
engelske fabrikklovgivning uttrykkelig erklærer at disse arbeidere ikke
er fabrikkarbeidere og utelukker dem fra lovens virkeområde, mens på
den annen side de beretninger som parlamentet offentliggjør likeså
uttrykkelig medtar ikke bare ingeniører, mekanikere o. s. v. under
betegnelsen fabrikkarbeidere, men også fabrikkbestyrere, kontorister,
formenn, lagerarbeidere o. s. v., kort sagt alle som arbeider i fabrikken
undtagen fabrikkeieren selv.
[2] Ure medgir selv dette. Han sier at arbeiderne «i nødsfall» og når
bestyreren ønsker det kan flyttes fra en maskin til en annen, og
utbryter triumferende: «Den slags skiften av arbeidere står i direkte
motsetning til den gamle rutine som opdeler arbeidet, som anviser
den ene arbeider den funksjon å forme knappenålens hode og den
annen å slipe dens spiss.» Han skulde også ha forklart hvorfor «den
gamle rutine» bare i nødsfall forlates i den automatiske fabrikk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free