Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- 4. Produksjonen av relativ merverdi
- 13. Maskineri og storindustri
- 5. Kampen mellem arbeider og maskin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
begynner arbeideren å bekjempe selve arbeidsmidlet, den form hvori
kapitalen materielt eksisterer. Arbeiderne gjør oprør mot denne
særegne art produksjonsmidler, maskinene, fordi de betrakter dem
som det materielle grunnlag for den kapitalistiske produksjonsmåte.
I løpet av det 17de århundre utbrøt der arbeideroprør nesten
overalt i Europa mot den såkalte båndvev, en maskin som
anvendes til å veve bånd og border.[1] Et sagbruk drevet av vindmøller,
som en hollender hadde anlagt i nærheten av London, blev revet
ned under pøbeloptøier i begynnelsen av det 17de århundrede.
Ennu i begynnelsen av det 18de århundrede lykkedes det bare med
vanskelighet å overvinne den almindelige motstand fra
befolkningens og parlamentets side mot sagbruk drevet med vannkraft.
Da Everet i 1758 hadde bygget den første maskin drevet med
vannkraft til behandling av ull, blev den brent op av 100 000
arbeidsløse. 50 000 arbeidere som før hadde levet av ullkarding,
undertegnet protester rettet til parlamentet i anledning av
Arkwrights kardemaskiner. I løpet av de første 15 år av det 19de
århundrede fant der sted en masseødeleggelse av maskiner i de
engelske manufakturdistrikter, særlig som følge av innførelsen
av dampvevstolen. Disse uroligheter, som fikk navn av
Luditterbevegelsen, gav Sidmouths og Castlereaghs antijakobinske
regjering foranledning til å anvende de mest reaksjonære
[1] Den automatiske båndvev blev opfunnet i Tyskland. Den
italienske abbed-Lancellotti skriver i en bok som blev offentliggjort i
Venedig i 1636: «Anton Müller fra Danzig så engang for omtrent 50 år
siden en meget kunstferdig maskin, som på en gang fremstillet 4 til
6 tøier. Da byrådet imidlertid mente at denne opfinnelse kunde gjøre
en mengde arbeidere til tiggere, så undertrykket de den og opfinneren
blev hemmelig slått ihjel eller druknet.» I Leyden blev den samme
maskin først anvendt i 1629. Båndmakernes optøier tvang magistraten til
først å forby den. Ved forskjellige forordninger av 1623, 1639, o. s. v.,
utstedt av Generalstatene, blev anvendelsen av denne maskin begrenset,
og endelig blev den tillatt under visse betingelser ved en forordning av
1661. Boxhorn skrive i sine «Institutiones politicae» i 1663 i anledning
av at denne maskin blev innført i Leyden: «I denne by blev der for
20 år siden opfunnet en maskin til å veve med, ved hvis hjelp en eneste
arbeider med mindre arbeide kunde veve mere tøi enn mange arbeidere
før var istand til i løpet av samme tid. Som følge derav opstod der
vanskeligheter og optøier blandt veverne, og tilslutt forbød byens
myndigheter bruken av maskinen.» Den samme maskin blev forbudt i Køln
1676, mens der opstod arbeideruroligheter ved dens innførelse i England.
Ved det keiserlige edikt av 19de februar 1685 blev det forbudt å anvende
den i hele Tyskland. I Hamburg blev den offentlig brent på magistratens
befaling. Karl VI fornyet den 9de februar 1719 ediktet av 1685 og
Kursachsen tillot først i 1765 officielt å benytte den. Denne maskin som
har forårsaket så meget uro i verden, var i virkeligheten forløperen for
spinne- og vevmaskinen, altså for det 18de århundredes industrielle
revolusjon. Ved dens hjelp blev en gutt som var ganske uerfaren i
vevning, istand til å sette alle skytler i bevegelse bare ved å føre en stang
frem og tilbake, og i sin forbedrede form fremstiller den 40 til 50 tøier
samtidig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0131.html
