Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- 4. Produksjonen av relativ merverdi
- 13. Maskineri og storindustri
- 4. Fabrikken
- 5. Kampen mellem arbeider og maskin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
produksjonsprosessen, for ikke å tale om enhver komfort.[1] Kaller
Fourier med urette fabrikken for «en tillempet straffeanstalt».[2]
5. KAMPEN MELLEM ARBEIDER OG MASKIN.
Kampen mellem kapitalistene og arbeiderne begynner såsnart
kapitalforholdet mellem dem opstår, og den fortsettes under hele
manufakturperioden.[3] Men først når maskineriet innføres,
[1] I første avsnitt av tredje bok vil jeg fortelle om de engelske
fabrikanters siste felttog mot de bestemmelser i fabrikkloven som er
beregnet på å beskytte arbeiderne mot livsfarlig maskineri. Her nøier jeg
mig med et citat fra fabrikkinspektør Leonard Horners officielle
beretning: «Jeg har hørt fabrikkeiere komme med de mest utilgivelige og
frivole uttalelser om enkelte slags ulykkestilfelle, som f. eks. at tapet
av en finger er en bagatell. Arbeiderens fremtidsmuligheter og hans
liv avhenger i så høi grad av hans fingre, at et slikt tap er en ytterst
alvorlig begivenhet for ham. Når jeg hører slikt tankeløst snakk, stiller
jeg spørsmålet: La oss anta at De skulde ansette en ny arbeider og at
to meldte sig, begge like dyktige i enhver annen henseende, mens den ene
hadde mistet en tommelfinger eller pekefinger. Hvem av dem vil De
velge? Det hender da aldri at nogen for et øieblikk er i tvil om at han
vilde foretrekke den arbeider som hadde alle sine fingre i behold...
Disse fabrikanter har uforsvarlige fordommer mot hvad de kaller
pseudofilantropisk lovgivning.» («Reports etc. October 1855») Disse herrer
er dyktige forretningsfolk og det er ikke uten grunn at de svermer
for slaveeieroprøret.
[2] Mange uheldige forhold er forsvunnet i de fabrikker som lengst
har vært underkastet fabrikkloven med tvungen begrensning av
arbeidsdagen og lovens øvrige bestemmelser. «Forbedret konstruksjon av
fabrikkbygningene» som også er en fordel for arbeiderne, er på et visst
utviklingstrin en nødvendig følge av maskineriets fremskritt. (Smlg.
«Reports etc. October 1863»)
[3] Se bl. a. John Houghton: «Husbandry and Trade improved.» «The
Advantages of the East-India Trade.» John Bellers: «Proposals for
raising a Colledge of Industry.» «Arbeidsherrene og deres arbeidere
ligger ulykkeligvis stadig i krig med hinannen. De førstes formål er alltid
å få arbeidet gjort så billig som mulig, og de skyr intet middel for å
nå dette mål, mens de siste er likeså ivrige for ved enhver anledning å
forsøke å tvinge sine arbeidsherrer til å gå med på høiere krav.» («An
Inquiry into the Causes of the Present High Prices of Provisions»)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0130.html
