- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
142

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 6. Kompensasjonsteorien med hensyn til de arbeidere som maskineriet fortrenger

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Socialøkonomen skjuler ikke at forbigående ubehageligheter
følger med innførelsen av maskineri, men var der nogensinne en
medalje uten bakside? Fra hans synspunkt er den kapitalistiske
utnyttelse av maskineriet den eneste mulige. Han ser ingen
forskjell mellem at arbeideren utnytter maskineriet og at maskineriet
utnytter arbeideren. Hvis nogen derfor avslører følgene av
kapitalistisk utnyttelse av maskineri, så er han en motstander av
maskineri i det hele tatt, en motstander av socialt fremskritt.[1]
Det er ganske samme resonnement som blev brukt av den
berømte rovmorder Bill Sykes: «Mine herrer jurymenn, denne
handelsreisende har utvilsomt fått strupen skåret over. Men det er
ikke min feil, men knivens feil. Skal vi avskaffe bruken av kniven
på grunn av slike forbigående ubehageligheter? Tenk Dem om.
Hvad vilde landbruk og håndverk være idag uten kniven? Er
ikke kniven like meget en kilde til helbredelse i kirurgens hånd,
som en kilde til kunnskap i anatomens? Er den ikke dessuten
en villig hjelper ved et festlig bord. Avskaff kniven og vi styrtes
ned i det dypeste barbari».[2]

Skjønt maskineriet nødvendigvis fortrenger arbeidere i de
industrigrener hvor det innføres, kan det også fremkalle øket
virksomhet i andre industrigrener, men denne virkning har intet
tilfelles med den såkalte kompensasjonsteori. Da ethvert
maskinprodukt, f. eks. en alen maskinvevet tøi, er billigere enn det
tilsvarende håndverksprodukt som det har fortrengt, gjelder alltid
følgende lov: Fremstiller maskinene samme varemengde som før
blev fremstillet håndverksmessig eller i manufakturen, så faller
den mengde arbeide som anvendes. Den arbeidsmengde som
kreves for å produsere produksjonsmidlene selv, maskiner, kull o. s. v.
må alltid være mindre enn den arbeidsmengde som innspares ved


[1] MacCulloch er en mester i den slags anmassende idioti: «Når det
er fordelaktig», sier han f. eks. med affektert naivitet, som om han var
et barn på 8 år, «å utvikle en arbeiders dyktighet mer og mer, så han
blir istand til å fremstille en stadig voksende varemengde med samme
eller mindre arbeidsydelse enn før, så må det også være fordelaktig
for ham å betjene sig av den slags maskineri som gir ham den mest
virkningsfulle støtte for å opnå dette resultat». (Mac Culloch:
«Principles of Political Economy»)
[2] «Opfinneren av spinnemaskinen har ruinert Indien, noget som i
imidlertid ikke rører oss synderlig». (A. Thiers: «De la Propriété»).
Den store statsmann forveksler spinnemaskinen med den mekaniske
vevstol, «noget som imidlertid ikke rører oss synderlig.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free