Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 6. Kompensasjonsteorien med hensyn til de arbeidere som maskineriet fortrenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
tiltrekker alle industrigrener uophørlig en strøm av mennesker som
leverer de rekrutter som trenges til regelmessig fornyelse og vekst.
Så snart maskineriet frigjør en del av de arbeidere som før var
beskjeftiget i en bestemt industrigren, tar også den strøm av nye
arbeidere som vilde ha søkt hen til denne industrigren, en annen
retning og optas i andre industrier, mens de oprinnelige ofre for
størstedelen forkommer og går tilgrunne i overgangstiden.
Det er visstnok en utvilsom kjensgjerning at maskineriet ikke
i og for sig er skyld i de lidelser som det fører med sig. Det
har ikke ansvaret for at arbeideren «frigjøres» og skilles fra sine
livsmidler. Maskinene øker produktiviteten og gjør varene
billigere i de industrigrener hvor de anvendes, og øver ingen direkte
innflydelse på den mengde livsmidler som produseres i andre
industrigrener. Efterat maskineriet er innført, har derfor
samfundet en like stor eller en større mengde livsmidler enn før
tilovers for de arbeidere som maskineriet fortrengte, helt bortsett fra
den umådelige andel av årets produkter som fortæres av dem
som ikke arbeider. I utnyttelsen av denne kjensgjerning glimrer
det socialøkonomiske åndsliv med særlig stor farverigdom. De
motsetninger som er uadskillelig knyttet til kapitalistisk
utnyttelse av maskineri eksisterer ikke, fordi årsaken ikke er å finne
i maskineriet selv, men derimot i den kapitalistiske utnyttelse av
maskineriet. Da altså maskineriet i og for sig forkorter
arbeidstiden, mens den kapitalistiske utnyttelse av maskineri forlenger
arbeidsdagen, da maskineri i og for sig letter arbeidet, mens
kapitalistisk utnyttelse av maskineri forøker arbeidsintensiteten,
da maskineriet innebærer menneskenes seier over naturkreftene,
mens kapitalistisk utnyttelse av maskineri tvinger menneskene inn
under naturkreftenes herredømme, da maskineri i og for sig øker
produsentenes rigdom, mens kapitalistisk utnyttelse gjør dem
fattige, erklærer den borgerlige socialøkonom ganske enkelt at enhver
betraktning av maskineriet i og for sig logisk beviser, at alle
disse håndgripelige motsetninger bare er den gemene virkelighets
ytre skinn, mens de i og for sig, altså også i teorien, ikke finnes.
Han slipper å bryte sitt hode med slike vanskeligheter og
pådutter ovenikjøpet sine motstandere den tåpelighet, at de
bekjemper maskineriet selv og ikke den kapitalistiske utnyttelse
av det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
