Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 6. Kompensasjonsteorien med hensyn til de arbeidere som maskineriet fortrenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Hvor langtrekkende maskineriets virkning er når det gjelder
produksjonen av råmaterialer,[1] kan man bl. a. se derav at den
voldsomme utvikling av de engelske bomullsspinnerier ikke bare
sterkt befordret den afrikanske slavehandel, men endog gjorde
negeropdrett til en nøkleindustri i de såkalte grensestater. Da den
første slavetelling i De forenede Stater blev foretatt i 1790, var
slaveantallet 697 000, i 1861 derimot 4 000 000. På den annen side
er det like sikkert at opblomstringen av de mekaniske
ullvarefabrikker førte til at akerland gradvis omdannedes til sauebeite, og
dermed til massefordrivelse av landarbeidere. Irland gjennemgår
ennu i dette øieblikk denne prosess. Landets innbyggerantall, som
siden 1845 er falt med nesten halvdelen, reduseres ytterligere i
overensstemmelse med de irske godseieres og de engelske
ullvarefabrikanters interesser.
Trenger maskinene inn i nogen av de bedrifter som leverer
råmaterialer eller halvfabrikata for andre bedrifter, men ikke
ferdige forbruksgjenstander, så stiger efterspørselen efter arbeidere
som følge av en rikeligere tilgang på råmaterialer til de bedrifter
hvor den endelige bearbeidelse finner sted, og hvor håndverk eller
manufakturdrift fremdeles er fremherskende. Maskinspinneriet
leverte f. eks. garn så billig og i så rikelige mengder, at
håndveverne til å begynne med kunde arbeide full tid uten forøkede
utgifter til råmaterialer. Som følge derav steg deres inntekter,[2]
og arbeidere strømmet til bomullsveveriene, inntil de 800 000
bomullsvevere som opfinnelsen av jenny, throstle, mule, o.s.v. hadde
frembragt, igjen i sin tur blev skjøvet vekk av dampvevstolen.
Da så dampvevstolen fremstillet tøier i overflod, vokste antallet
av skreddere, syersker o.s.v., inntil symaskinen blev opfunnet.
Efterhvert som råstoffer, halvfabrikata, arbeidsmidler o.s.v.,
som maskinene fremstiller med et forholdsvis lite arbeiderantall,
vokser i mengde, opdeler den videre bearbeidelse av disse råstoffer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
