Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 7. Den maskinelle drifts tendens til snart å trekke arbeiderne inn i fabrikkene, snart å kaste dem ut igjen. Kriser i bomullsindustrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154 Maskineri og storindustri
arbeidsbesparende maskineri og anvendelsen av nye produksjons-
metoder, men også til at man stadig påny søker å produsere
varene billigere ved å senke arbeidslønnen under arbeidskraftens
verdi.)
Økning i fabrikkarbeidernes antall er altså betinget av en for-
holdsvis langt hurtigere vekst i summen av den kapital som er
nedlagt i fabrikkene. Denne prosess er imidlertid avhengig av
det industrielle kretsløp med dets opgangs- og nedgangsperioder.
Den avbrytes dessuten stadig ved tekniske fremskritt, som snart
prinsipielt erstatter arbeiderens arbeide i fabrikken og snart vir-
kelig overflødiggjør ham. Disse kvalitative forandringer i den
maskinelle drift kaster stadig arbeidere ut av fabrikken eller
stenger døren for de nye rekrutter som strømmer til, mens fa-
brikkenes rent kvantitative utvidelser på den annen side opsluker
både de arbeidsløse og nye rekrutter. Arbeideren blir på denne
måte underkastet stadige omskiftelser, snart trekkes han inn i
fabrikken, snart drives han ut av den igjen, mens industriens krav
uophørlig skifter med hensyn til arbeiderens duelighet, alder og
kjønn.
1 I et oprop til «Trade Societies of England» fra de arbeidere som
skofabrikantene i Leicester kastet på gaten ved en lockout, heter det,
(juli 1866): «For 20 år siden skjedde der en omveltning i skomaker-
håndverket i Leicester ved innførelsen av plugging istedenfor søm.
Dengang var lønningene gode. Der var stor konkurranse mellem de for-
skjellige forretninger om hvem av dem som kunde levere den beste
vare. Men snart opstod der en konkurranse av en verre art, den
nemlig at den ene bedrift undersolgte den annen på markedet. De
skadelige følger viste sig snart som lønnsnedslag, og arbeidslønningene
falt så fort at mange firmaer nu bare betaler halvparter av de op-
rinnelige lønninger. Og allikevel mens lønningene blir lavere og lavere
synes profitten å stige med hvert nytt fall» — Selv dårlige tider for
industrien utnyttes av fabrikantene til å innvinne usedvanlig profitt
ved overdrevne lønnsnedslag, med andre ord ved direkte tyveri av nød-
vendige livsmidler fra arbeiderne. Et eksempel. Det dreier sig om en
krise for silkeindustrien i Coventry: «De beretninger som jeg har fått
både fra fabrikanter og arbeidere synes å vise at arbeidslønningene falt
langt mere enn konkurransen med utenlandske produsenter eller andre
forhold rettferdiggjør. Flertallet av veverne har fått et lønnsnedslag
på 30—40 pct. Et stykke silkebånd som arbeideren for 5 år siden fikk
6—7 shilling for, betales nu bare med 3 shilling 3 pence eller 3 shilling
6 pence, annet arbeide som før blev betalt med 4 shilling eller 4 shii-
ling 3 pence betales nu med bare 2 shilling eller 2 shilling 3 pence.
Lønnsnedslaget er større enn nedgangen i efterspørsel tilsier. I mange
tilfelle er nedgangen i arbeidslønningene for håndvevning i virkeligheten
ikke efterfulgt av et tilsvarende fall i varens salgspris. (Beretning fra
F. D. Longe i «Children’s Employment Commission»)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
