Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 7. Den maskinelle drifts tendens til snart å trekke arbeiderne inn i fabrikkene, snart å kaste dem ut igjen. Kriser i bomullsindustrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Maskineri og storindustri 155
Fabrikkarbeidernes skjebne kan best anskueliggjøres ved et
kort overblikk over den engelske bomullsindustris utvikling.
I tiden fra 1770 til 1815 hadde bomullsindustrien bare 5 dårlige
år. Under denne første 45-årige periode hadde de engelske fabri-
kanter monopol både på maskineriet og verdensmarkedet. Årene
fra 1815 til 1821 var dårligere, 1822 og 1823 var gode år. I 1824
blev fagforeningslovene ophevet samtidig som en voldsom vekst
av fabrikksystemet fant sted. I 1825 utbrøt en krise. I 1826
hersket der stor elendighet blandt bomullsarbeiderne og uroligheter
brøt ut, i 1827 nogen bedring. I 1828 stor økning i antallet
dampvevstoler og stor økning av utførselen. I 1829 oversteg ut-
førselen, særlig til Indien, alle tidligere år. I 1830 overfylte
markeder, stor nødstilstand, 1831—1833 fremdeles dårlige tider,
East India Co. blev fratatt sitt handelsmonopol for Østasien
(Indien, Kina). I 1834 stor utvidelse av fabrikkene og den ma-
skinelle drift, mangel på arbeidere. Den nye fattiglovgivning
fremmet utvandringen av landarbeidere til fabrikkdistriktene.
Barn blev i stort antall ført fra landdistriktene til byene — hvit
slavehandel. 1835 høikonjunktur, samtidig som håndverkerne sul-
tet ihjel. 1836 høikonjunkturen vedvarer, 1837 og 1838 dårlige
tider og krise. 1839 opsving. 1840 sterk depresjon, uroligheter,
militær griper inn. 1841 og 1842 forferdelig nød blandt fabrikk-
arbeiderne. I 1842 kastet fabrikantene arbeiderne ut av fabrikkene
for å fremtvinge ophevelse av kornlovene. Mange tusen arbeidere
strømmer til Yorkshire, blir drevet tilbake av militær, mens deres
førere blir stillet for retten i Lancaster. 1843 stor elendighet.
1844 opsving, 1845 høikonjunktur. 1846 først ytterligere opgang,
så symptomer på tilbakeslag, ophevelse av kornlovene. 1847 krise,
almindelig lønnsnedslag på 10 % eller endog mere til ære for de
lavere brødpriser. 1848 fremdeles dårlige tider. Manchester under
militær beskyttelse. 1849 opsving, 1850 høikonjunktur, 1851 fal-
lende varepriser, lave lønninger, hyppige streiker. 1852 begyn-
nende forbedringer, streikebevegelsen fortsetter, fabrikantene
truer med å importere fremmede arbeidere. 1853 stigende eksport.
8 måneders streik og stor elendighet i Preston. 1854 høikonjunk-
tur, overfylte markeder. 1855 strømmer beretninger inn om kon-
kurser i De forenede Stater, Kanada og Indien. 1856 høikon-
junktur, 1857 krise, 1858 opsving, 1859 høikonjunktur, nye fabrik-
IT TT TL =
erre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
