Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 7. Den maskinelle drifts tendens til snart å trekke arbeiderne inn i fabrikkene, snart å kaste dem ut igjen. Kriser i bomullsindustrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Maskineri og storindustri 157
bomull, den vestindiske med den egyptiske, den amerikanske og
egyptiske med den indiske, og ren bomull med blanding av bom-
ullsavfall og indisk bomull. Den indiske bomulls korte fibre, dens
skiddenhet, trådenes skjørhet, bruken av alle slags surrogater iste-
denfor mel fører til at maskineriets hastighet må nedsettes og
at veveren ikke kan passe på så mange vevstoler som før. År-
beidet øker som følge av maskinens mangler, mens lønnen går
nedover fordi produksjonen faller. Når indisk bomull blev brukt
gikk arbeidslønnen ned med 20—30 % eller endog mer ved full
arbeidstid. Men de fleste fabrikanter nedsatte dessuten akkord-
lønnen med 5, 73 eller 10 %. Man kan da tenke sig hvordan
tilstanden var blandt dem som bare arbeidet 3, 3% eller 4 dager
ukentlig, eller bare 6 timer om dagen. Selv efterat en relativ
bedring var inntrådt i 1863, var ukelønnen for vevere, spinnere
o.s.v. fremdeles 3 shilling 4 pence, 3 shilling 10 pence, 4 shilling
6 pence, 5 shilling 1 penny o.s.v.! Selv under disse forferdelige
tilstander var fabrikantene ivrigere enn nogensinne før efter å finne
påskudd til lønnstrekk, som ofte blev ilagt som straff for feil
som skyldtes dårlig bomull, uhensiktsmessig maskineri o.s.v. Hvor
fabrikanten også eiet arbeidernes hytter, tok han sig betalt for
husleien ved fratrekk i den elendige lønn. Fabrikkinspektør Red-
grave forteller om arbeiderne ved den automatiske spinnemaskin
at «deres lønn for 14 dagers fullt arbeide var 8 shilling 11 pence
og at husleien blev trukket fra denne sum, mens fabrikanten
gav tilbake halvdelen av leien som gave. Arbeiderne hadde da 6
shilling 11 pence tilovers. Mange steder lå disse maskinpasseres
lønn mellem 5 og 9 shilling uken, mens vevernes ukelønn i slut-
ten av 1862 var fra 2 shilling 6 pence og opover.»* Husleien blev
trukket fra lønnen, selv når arbeiderne bare var delvis i arbeide.”
Det er intet under at der utbrøt en slags hungerpest i enkelte
distrikter i Lancashire. Mere karakteristisk enn alt dette er det
imidlertid at omdannelsen av produksjonsprosessen fant sted på
arbeidernes bekostning. Der blev eksperimentert med dem omtrent
som anatomen eksperimenterer med froskene. Fabrikkinspektør
Redgrave sier: «Uaktet jeg har angitt de lønninger som arbeiderne
1 «Reports etc. Qctober 1865.»
2 «Reports etc. October 1863.»
ANER
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
