Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 7. Den maskinelle drifts tendens til snart å trekke arbeiderne inn i fabrikkene, snart å kaste dem ut igjen. Kriser i bomullsindustrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158 Maskineri og storindustri
faktisk mottok i mange fabrikker, følger ikke derav at de har de
samme lønninger uke efter uke. Arbeidslønnen er underlagt store
svingninger på grunn av fabrikantenes stadige eksperimenter . . .
Arbeidernes inntekter stiger og faller med råmaterialenes kvali-
tet, sommetider opnår de en lønn på optil 85 % av de gamle
lønninger, hvorpå lønnen i løpet av en uke eller to faller med 50
eller 60 %.»! Disse eksperimenter blev ikke bare utført på be-
kostning av arbeiderens inntekter. Han måtte dessuten betale dem
med alle sine fem sanser. «De som arbeider med indisk bomull be-
klager sig meget. De sier at såsnart bomullssekkene åpnes op-
står en forferdelig stank som man blir syk av . . . I blandings-
og karderummene blir luften full av støv og avfall som irriterer
luftveiene, forårsaker hoste og åndenød. En hudsykdom som ganske
sikkert skyldes forurensningen i den indiske bomull, er også al-
mindelig . .. Da fibrene er meget korte brukes meget klister, både
av vegetabilsk og animalsk oprinnelse . . . Bronkit er meget ut-
bredt på grunn av støvet. Betendelser i halsen er også almindelig
av samme grunn. Sykdom og fordøielsesvanskeligheter opstår fordi
trådene ofte slites av, hvorpå veveren slikker tråden før han
trekker den gjennem skytteløiet.»
På den annen side var surrogatene for mel en kilde til profit
for fabrikantene, som blev satt istand til å øke garnvekten. «15
pund bomull veiet 26 pund efter at det var vevet.»! I fabrikk-
inspektørenes beretning av 30te april 1864 kan man lese: «Indu-
strien benytter sig for tiden av dette på en måte som er ganske
uanstendig. Jeg vet fra sikker kilde at tøi som veiet 8 pund,
blev laget av 5% pund bomull og 2% pund klister. I et annet til-
felle var der 2 pund klister i et stykke tøi som veiet 5% pund.
Dette var almindelig shirting for eksport. I tøi av annen art
utgjør klisteret optil 50 % av vekten, så at fabrikantene virkelig
kan rose sig av at de blir rike ved å selge tøl for en lavere
pris pr. pund enn de betaler for det garn som tøiet lages av.»?
Men arbeiderne måtte ikke bare finne sig i fabrikantenes eks-
perimenter i fabrikken og kommunestyrenes eksperimenter uten-
for fabrikken, ikke bare i lønnsnedslag og arbeidsløshet, i nød
og almisser, i lovtaler i overhus og underhus. «Mange ulykkelige
«Reports etc. October 1863,»
?> «Reports etc. April 1864.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
