Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 8. Den industrielle omveltning av manufaktur, håndverk og hjemmeindustri - a. Opløsning av det samarbeide som beror på håndverk og manufakturmessig arbeidsdeling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
160 Maskineri og storindustri
8. DEN INDUSTRIELLE OMVELTNING AV MANU-
FAKTUR, HANDVERK OG HJEMMEINDUSTRI.
a. Opløsning av det samarbeide som beror på håndverk
og manufakturmessig arbeidsdeling.
Vi har sett hvordan maskineriet opløser såvel det håndverks-
messige samarbeide som manufakturen, hvis grunnlag er opdeling
av det håndverksmessige arbeide. Slåmaskinen gir et eksempel
på tilintetgjørelse av håndverksmessig samarbeide, idet den er-
statter samarbeide mellem slåttekarene. Den maskin som frem-
stiller synåler gir et slående eksempel på manufakturens under-
gang. Ifølge Adam Smith fremstillet på hans tid 10 mann daglig
over 48 000 synåler ved hjelp av arbeidsdeling. En eneste maskin
leverer nu 145000 synåler i løpet av en arbeidsdag på 11 timer.
En kvinne eller en pike betjener gjennemsnittlig 4 slike ma-
skiner, og fremstiller derfor ved hjelp av maskineri daglig 600 000
synåler eller over 3000000 i løpet av en uke.! Forsåvidt en
enkelt maskin trer istedenfor samarbeide eller manufaktur, kan
den igjen danne grunnlaget for håndverksmessig drift. Denne
gjenoplivelse av håndverksdriften, som maskineriet sommetider
fører med sig, danner imidlertid bare en overgang til fabrikk-
drift, som 1 regelen avløser håndverksdriften såsnart mekanisk
drivkraft, damp eller vann anvendes til å drive maskinen istedenfor
håndkraft. Tilfeldig og også bare forbigående kan små bedrifter
anvende mekanisk drivkraft, ved leie av dampkraft, som ved en-
kelte manufakturer i Birmingham, ved bruk av små varmlufts-
maskiner, som i enkelte grener av veveriet o.s.v.? I silkevevningen
i Coventry førte utviklingen med sig at et forsøk blev gjort med
de såkalte «hyttefabrikker». Rekker av små arbeidshus blev byg-
get 1 kvadrat, og et maskinhus blev anlagt midt i kvadratet med
en dampmaskin som blev forbundet med vevstolene 1 hyttene.
ningens naturlige vekst og fordi arbeiderne stadig overflødiggjøres for
å nedsette produksjonsomkostningene.» («Reports etc. April 1863.») I et
senere kapitel vil vi vise at fabrikantene brukte alle midler, endog stats-
inngrep, for å forhindre at fabrikkarbeiderne utvandret under bomulls-
krisen.
1 «Children’s Employment Commission.»
2 I De forenede Stater er denne slags gjenoplivelse av håndverket
på grunnlag av nytt maskineri almindelig. Nettop derfor wil kon-
centrasjonen av kapitalen i forbindelse med den uundgåelige overgang
til fabrikkdrift komme til å foregå meget hurtigere enn i Europa og
endog i England.
=== EE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
