Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 10. Storindustri og jordbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Maskineri og storindustri 207
de umiddelbare, naturlige betingelser for dette stoffskifte, frem-
tvinger den at det systematisk gjenoprettes som en herskende
lov for den samfundsmessige produksjon og 1 en form som svarer
til den høieste menneskelige utvikling. I jordbruket som i manu-
fakturen, virker den kapitalistiske omdannelse av produksjonspro-
sessen samtidig som et martyrium for produsentene. Arbeids-
midlene blir midler til undertrykkelse, utbytning og forarmelse
av arbeiderne, den samfundsmessige organisasjon av arbeidspro-
sessen virker som en organisert undertrykkelse av arbeidernes in-
dividuelle liv, frihet og selvstendighet. Samtidig svekkes landar-
beidernes motstandskraft, fordi de er spredt over store områder,
mens byarbefdernes motstandskraft stiger, fordi de er samlet. Ar-
beidets forøkede produktivitet og større bevegelighet kjøpes i
den moderne agrikultur ganske som i byenes industri ved ødeleg-
gelse og forkrøbling av arbeidskraften selv. Og ethvert fremskritt
i kapitalistisk jordbruk er ikke bare et fremskritt i den kunst å
plyndre arbeiderne, men også i den kunst å plyndre jorden, hvert
fremskritt som øker dens fruktbarhet for et begrenset tidsrum, er
samtidig et fremskritt som ødelegger det varige grunnlag for denne
fruktbarhet. I jo høiere grad et land, som f. eks. De forenede Sta-
ter, bygger sin utvikling på storindustrien, desto hurtigere foregår
denne ødeleggelse." Den kapitalistiske produksjon kan bare utvikle
1 Sammenlign Liebig: «Die Chemie in ihrer Anwendung auf Agri-
kultur und Physiologie», særlig første bind: <«Einleitung in die Natur-
gesetze des Feldbaues.» Det er Liebigs udødelige fortjeneste at han
har fremstillet den negative side ved det moderne jordbruk fra et
naturvidenskapelig standpunkt. Også hans bemerkninger angående
agrikulturens historie inneholder lysglimt, uaktet også store villfa-
relser. Det er imidlertid å beklage at han innlater sig på så slett
begrunnede bemerkninger som følgende: «Ved en mere vidtgående
pulverisering og en hyppigere pløining av jorden befordres luftveks-
lingen i de indre porøse jorddeler, og det overflatelag som luften skal
innvirke på forøkes og fornyes, men det er lett å forstå at det økede
utbytte av akeren ikke står i forhold til det arbeide som anvendes,
men at det må stige i langt mindre grad. «Denne lov», tilføier Liebig,
«er først uttalt av J. St. Mill i hans «Principles of Political Economy»
i følgende form: «At jordens produkter øker i mindre grad enn det
forøkede arbeide som anvendes, er en universell lov i jordbruket» —
en merkverdig uttalelse, da årsaken var ham ubekjent.» (Liebig i det
citerte verk.) (Hr. Mill gjentar endog Ricardos lov på en gal måte,
for da nedgangen i det antall arbeidere som anvendes i det engelske
jordbruk bestandig har holdt skritt med de tekniske fremskritt i land-
bruket, fant den lov som blev opfunnet for og i England iallfall ingen
anvendelse på England.) Bortsett fra den uriktige anvendelse av or-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
